Udemokratisk

Ron Paul på Real Time med Bill Maher

2009-05-02T16:44:00.000-07:00

Ron Paul for president!

.

The Soviet Story

2009-04-28T13:03:00.000-07:00

Denne filmen anbefales på det sterkeste! Her fortelles den komplette historien om Sovjetregimet og grusomhetene som ble utført i kommunismens navn.
Denne filmen burde være obligatorisk i forbindelse med historieundervisningen på ungdomskole og videregående for å fylle igjen dette "glemte" kapittelet i norske lærebøker.

Karl Marx ; Interessante sitater

2009-04-27T11:33:00.000-07:00

"Society is undergoing a silent revolution, which must be submitted to, and which takes no more notice of the human existences it breaks down than an earthquake regards the houses it subverts. The classes and the races, too weak to master the new conditions of life, must give way. " -Karl Marx,the New York Tribune 16. April, 1853

"The chief mission of all other races and peoples, large and small, is to perish in the revolutionary holocaust." -Karl Marx Die Neue Rheinische Zeitung NZR January 1849

"The Scandinavians and the Germans have in this way found that they cannot base their respective national claims on the feudal laws of royal succession. They have had the even stronger experience that they, the Germans and the Scandinavians -- who both belong to one overall race -- will only pave the way for their hereditary enemy, the Slavs, if they fight with one-another rather than uniting." -Karl Marx, Advertisement Duty,Russian Movements , Denmark. 19. Aug. 1853

"And as for the Jews, who since the emancipation of their sect have everywhere put themselves, at least in the person of their eminent representatives, at the head of the counter-revolution -- what awaits them?" -Karl Marx , NRZ 17. Nov. 1848

"We discovered that in connection with these figures the German national simpletons and money-grubbers of the Frankfurt parliamentary swamp always counted as Germans the Polish Jews as well, although this dirtiest of all races, neither by its jargon nor by its descent, but at most only through its lust for profit, could have any relation of kinship with Frankfurt". -Friedrich Engels, NRZ 29. Apr. 1849

"Let us consider the actual, worldly Jew -- not the Sabbath Jew, as Bauer does, but the everyday Jew. Let us not look for the secret of the Jew in his religion, but let us look for the secret of his religion in the real Jew. What is the secular basis of Judaism? Practical need, self-interest. What is the worldly religion of the Jew? Huckstering. What is his worldly God? Money. Very well then! Emancipation from huckstering and money, consequently from practical, real Jewry, would be the self-emancipation of our time.... We recognize in Jewry, therefore, a general present-time-oriented anti-social element, an element which through historical development -- to which in this harmful respect the Jews have zealously contributed -- has been brought to its present high level, at which it must necessarily dissolve itself. In the final analysis, the emancipation of the Jews is the emancipation of mankind from Jewry". -Karl Marx, Zur Judenfrage , 1844

Konklusjon

“There is more that binds us to Bolshevism than separates us from it.”-Adolf Hitler

"The National Socialist movement has one single master: Marxism." - Joseph Goebbels Kampf Um Berlin, 1934

"Marxism has led to Fascism and National-Socialism, because, in all essentials, it is Fascism and National Socialism" -Frederick Augustus Voigt, Unto Cæsar 1939

Jeg lar ordene tale for seg selv..........

Det totalitære demokrati

2009-04-25T15:26:00.000-07:00

Samtidig med evolusjonen av det liberale demokratiet ser man fra de samme røtter
i det attende århundre og opplysningstiden en tendens mot det man kan foreslå å kalle
det totalitære demokratiet. Disse to strømningene har eksistert side om side helt siden sin fødsel i opplysningstiden. Spenningen mellom
dem har konstituert viktige kapitler i moderne historie, og utgjør på et grunnleggende nivå et av de viktigste politiske spørsmålene i vår samtid.

Det ville selvsagt være en overdrivelse å antyde at hele perioden fra opplysningstiden og frem til i dag kan oppsummeres i form av denne konflikten. Likevel har den alltid vært til stede, men har ofte blitt overskygget og utydeliggjort av andre hendelser som har hatt større prioritet i sin samtid,men som sett fra dagens standpunkt kan synes vilkårlige trivielle.

Uansett kan de siste hundre og femti årene betraktes som en systematisk forberedelse på en politisk frontkollisjon mellom det empiriske og liberale demokratiet på den ene siden, og det
totalitære messianiske demokratiet på den andre.

Den vesentlige forskjellen mellom disse to skolene av demokratisk
tankegang slik de har utviklet seg ligger ikke, slik det ofte påstås, i
bekreftelsen av frihetens verdi av den ene, og frihetens fornektelse av den andre.
Forskjellen ligger i en svært ulik holdning til praktisk politikk.
Den liberale tilnærmingen anser politikk for å være et spørsmål om prøving og feiling, og
ser på politiske styreformer som en pragmatisk nødvendighet født av menneskelig oppfinnsomhet og spontanitet. Det liberale demokratiet annerkjenner også at det eksisterer ulike nivåer av menneskets personlige og kollektive aktiviteter som ligger fullstendig utenfor politikkens sfære.

Den totalitære demokratiske skole, derimot, er basert
på antakelsen om en eneste og eksklusiv sannhet i politikken. Noe som kan betraktes som en form for politisk messianisme i den forstand at man postulerer en forutbestemt, harmonisk og perfekt orden av ting, som mennesket uunngåelig drives mot og som er nødt til å komme. Det totalitære demokratiet gjenkjenner kun ett plan av menneskets eksistens, nemlig det politiske. Det utvider omfanget av politikk til å omfavne hele mennesket og hele dets eksistens og søker å forme mennesket og samfunnet i sitt bilde. Det forfekter at all menneskelig tenkning og handling har sosial og politisk betydning, og derfor nødvendigvis må falle innenfor politikkens sfære.
Det totalitære demokratiets politiske ideer består ikke av et sett pragmatiske og prinsippielle nødvendigheter eller noe som er avgrenset til et spesielt område av menneskelig aktivitet.
Politikken er her en integrert del av en altomfattende og sammenhengende filosofi. Praktisk politikk defineres derfor som kunsten å anvende denne filosofien til organiseringen av hele samfunnet, og det endelige idealet kan bare oppnås når denne filosofien hersker over alle områder av menneskets liv.

Begge former for demokrati verdsetter i utgangspunktet frihet. Men mens
det ene finner essensen av frihet i spontanitet og fraværet av tvang, mener det andre at frihet kun kan realiseres ved forfølgelsen og oppnåelsen av et absolutt kollektivt mål. Det er utenfor temaet og definere nøyaktig hva det liberale og totalitære demokrati hevder å ha som endelige mål, men det er udiskutabelt at det endelige målet til et liberalt demokrati ikke har samme konkrete form som et totalitært demokrati .
Det liberale demokratiets mål er som oftest utarbeidet i form av et sett negative rettigheter og bruken av makt for realisering av politiske målsetninger er ansett som et onde. Liberale demokratier mener at under fravær av tvang vil mennesket kanskje en dag oppnå et ennå udefinert idealsamfunn ved hjelp av en prosess bestående av prøving og feiling.
I et totalitært demokrati derimot tar denne idealtilstanden form av en forhåndsdefinert forestående begivenhet og blir behandlet som et hastespørsmål og en politisk utfordring som krever konkret å direkte handling.

Problemet som det totalitære demokrati nødvenigvis står ovenfor kan betegnes som frihetens paradoks. Er menneskelig frihet kompatibelt med et eksklusivt altomfattende og forhåndsdefinert mønster av sosial eksistens, selv om dette mønsteret er designet for å oppnå maksimal sosial rettferdighet og trygghet? Paradokset består i at det totalitære demokratiet er fullstendig avhengig av at en slik kompatibilitet eksisterer, noe som umulig kan bevises på forhånd.
Politikken som her forkynnes blir nesten aldri presentert som noe absolutt men fremstilles som noe som visstnok er iboende i menneskets vesen og som må realiseres for å gi mennesket tilfredshet og garanti for frihet. Herunder ligger vanskelighetene med å forene frihet med ideen om et absolutt formål.

Dette problemet kan bare løses ved å ikke tenke på mennesket som det faktisk
er i sin nåværende tilstand, men heller som det burde være. Man må nødvendigvis tenke på mennesket utifra slik det var ment å være gitt de riktige forhold. Dersom mennesker kommer i konflikt med dette absolutte idealet kan de følgelig ignoreres, tvinges eller skremmes til konformitet,uten at dette nødvendigvis skjer i strid med demokratiske prinsipper.
Man antar videre at denne konflikten mellom spontanitet og plikt etterhvert vil forsvinne, og med dette også behovet for tvang. Det åpenbare praktiske spørsmålet blir da om tvangselementet vil forsvinne fordi alle har lært å opptre i harmoni med idealet, eller fordi alle motstandere av det har blitt eliminert.

Dette er en oversettelse av introduksjonen til boken The Origins of Totalitarian Democracy av Jacob Leib Tal mon. En sjelden bok om et veldig aktuelt tema. Den er vanskelig å få fatt i men finnes tilgjengelig på nettet og på amazon.com for de som er villige til å betale dyrt. Boken anbefales for alle som er opptatt av politisk idehistorie og særlig totalitarianisme som fenomen.

Nasjonalsosialisme er også sosialisme

2009-04-18T12:57:00.000-07:00

På samme vis som dagens sosialister og kommunister avviser at Stalin sto for "ekte" kommunisme avviser de av naturlige årsaker enda mer hardnakket at Hitlers nasjonalsosialisme faktisk var en variant av sosialisme. Men var det virkelig så enorme filosofiske forskjeller mellom Stalins utopiske klasseløse samfunn og Hitlers tilsvarende Volksgemeinschaft?
Dersom man konsentrerer seg om de faktiske konsekvensene av disse ideologiene i praksis blir eventuelle forskjeller uvesentlige, men faktum er at det faktisk var flere, både overfladiske og grunnleggende, likheter mellom Stalin og Hitler enn det var forskjeller. Stalin var i likhet med Hitler imperialist,militarist og nasjonalist. Stalin hadde minst like forvrengte ideer angående menneskerasen og eugenikk som det Hitler hadde. Hitlers rasisme, antisemittisme og eugenikk var heller ikke unik i sosialistisk sammenheng. Anti-semittisme, sosialdarwinisme og rasehygiene var svært utbredt blant ulike fraksjoner av sosialister på den tiden, og forøvrig i samfunnet som helhet.

"The way of nature has always been to slay the hindmost, and there is still no other way, unless we can prevent those who would become the hindmost being born. It is in the sterilization of failure, and not in the selection of successes for breeding, that the possibility of an improvement of the human stock lies."-H.G. Wells

"A part of eugenic politics would finally land us in an extensive use of the lethal chamber. A great many people would have to be put out of existence simply because it wastes other people's time to look after them."- George Bernard Shaw

"The notion that persons should be safe from extermination as long as they do not commit willful murder, or levy war against the Crown, or kidnap, or throw vitriol, is not only to limit social responsibility unnecessarily, and to privilege the large range of intolerable misconduct that lies outside them, but to divert attention from the essential justification for extermination, which is always incorrigible social incompatibility and nothing else."-George Bernard Shaw

"The human species, the sluggish Homo sapiens, will once again enter the stage of radical reconstruction and become in his own hands the object of the most complex methods of artificial selection and psychophysical training... Man will make it his goal...to create a higher sociobiological type, a superman, if you will"-Leon Trotsky

"This remnant of a nation that was, as Hegel says, suppressed and held in bondage in the course of history, this human trash, becomes every time , and remains so until their complete obliteration or loss of national identity -- the fanatical carriers of counter-revolution, just as their whole existence in general is itself a protest against a great historical revolution. " -Friedrich Engels

Nasjonalsosialismen var slett ikke noe nytt , den representerte et nokså vanlig fenomen i USA på siste halvdel av 1800-tallet, representert av blant annet Francis og Edward Bellamy. Francis Bellamy er mannen bak The pledge of allegiance og den medhørende bellamy salute som var inspirert av the roman salute ,denne ble etterhvert også adoptert av italienske fascister og senere av tyske nasjonalsosialister. Edward Bellamy skrev den utopiske fiksjonsnovellen Looking backward som ble en bestselger på linje med 'Ben-Hur' og 'Onkel Toms hytte' og hadde innflytelse på mange av samtidens prominente sosialistiske tenkere av den marxistiske tradisjonen.
Tsjekkiske nasjonalsosialister representerte også en betydelig sosialistisk bevegelse på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Henry Hyndman frontet en kort periode et nasjonalsosialistisk parti i England. I tillegg har vi den Gule sosialismen i Frankrike og den nasjonalistiske bolsjevismen i Russland.
Det hersker liten tvil om at alle disse fraksjonene av sosialismen har felles ideologiske røtter. De har alle utspring i sosialismens grunnleggende premisser og representerer kun forgreininger som har utviklet seg i forskjellige retninger. Det er ingenting som antyder at den tyske nasjonalsosialismen var radikalt annerledes.
Hitler og særlig Goebbels fant blant annet inspirasjon i verkene til kristensosialistene Thomas Carlyle og John Ruskin. The Carlyle encyclopedia beskriver dette forholdet nærmere.
For å gi et mer moderne eksempel på at sosialisme faktisk kan kombineres med nasjonalisme og/eller rasisme kan vi forøvrig nevne Robert Mugabe og hans Marxist-regime i Zimbabwe.
Dersom Hitler ikke var sosialist kan man på samme tynne grunnlag påstå at Stalin ikke var kommunist? Men spørsmålet man nødvendigvis må stille seg hvis man resonnerer på denne måten er: hva var de da?

Each activity and each need of the individual will thereby be regulated by the party as the representative of the general good. There will be no license, no free space, in which the individual belongs to himself. This is Socialism—not such trifles as the private possession of the means of production. Of what importance is that if I range men firmly within a discipline they cannot escape? Let them then own land or factories as much as they please. The decisive factor is that the State, through the party, is supreme over them, regardless whether they are owners or workers. All that, you see, is unessential. Our Socialism goes far deeper . . . ."-Adolf Hitler

Faktum er at forskjellene mellom mer tradisjonell sosialisme og nasjonalsosialisme kun er av triviell art og innebærer kun relativt uvesentlige organisatoriske forskjeller som går på ting som forholdet til privat eiendom og variasjoner i de ulike fiendebildene som tegnes, samt grad av autoritarianisme.Den tyske nasjonalsosialismen fremstår fra et objektivt perspektiv som et forsøk på praktisk realisering av tradisjonelle sosialistiske målsetninger kombinert med rasisme, nasjonalisme og imperialisme som drivkraft.
De ulike fraksjonene av sosialister anså hverandre som fiender aller mest på grunn av uenigheter angående praktisk gjennomføring av politikk, men hadde alle en felles fiende i kapitalismen,liberalismen og borgerskapet. De forente derfor ofte sine krefter i kampen mot disse felles fiendene.

"The communists, too, wanted to use Hitler. Time after time their deputies voted with the Nazis in the Reichstag; they voted against legislation designed to cope with emergencies, against measures designed to curb violence, against attempts to maintain in office any kind of stable government. The Communists even agreed to cooperate with Nazi thugs. In November 1932, for instance, the two mortal enemies could be observed standing comfortably, shoulder to shoulder, on the streets of Berlin, collecting money to support a violent strike by the city's transportation workers."-The Ominous Parallels; Leonard Peikoff

Mellomkrigstiden i Tyskland var altså preget av maktkamp mellom ulike fraksjoner av sosialister med tilnærmet identiske ideologiske og filosofiske røtter. Uenighetene gikk i stor grad på hvordan sosialismen skulle iverksettes i praksis. De fleste forbinder sosialisme utelukkende med Marx, men den sosialistiske grunntanken har mange andre røtter. De eldste og mest grunnleggende røttene kan føres tilbake til Rosseau og hans ide om "frihet i lenker" og den sosiale kontrakt, som la grunnlaget for den sosialistiske egalitære grunntanken som Marx og andre bygget videre på . Videre har vi den Utopiske sosialismen og etterhvert arbeiderbevegelsene i form av tradeunionisme, syndikalisme og nasjonalsyndikalisme. I tillegg har vi Statsosialismen og Fabianismen, samt sosialister som Georges Sorel, Ferdinand Lasalle og Werner Sombart som alle utfordret Marx på forskjellige områder. De tre sistnevnte hadde stor innflytelse på sin samtids "zeitgeist" og den tyske nasjonalsosialismen.
Mens syndikalistbevegelsen hadde stor innflytelse på utviklingen av fascismen som pan-europeisk politisk fenomen. I NSDAPs punktprogram finner man for eksempel igjen formuleringen 'unearned income', en formulering syndikalistene ofte opererte med.

De ulike sosialistiske fraksjonenes tar ulike praktiske og teoretiske retninger men den filosofiske grunntanken og det rent strukturelle i retorikken som benyttes har alltid felles rot i kollektivistisme og altruistisk moral. Dette poenget illustreres på en tydelig måte i dette sitatet av Goebbels;

"To be a socialist is to submit the I to the thou; socialism is sacrificing the individual to the whole." -Joseph Goebbels

Denne sosialistiske grunntanken har altså utifra felles røtter utviklet seg i mange forskjellige retninger gjennom historien og en av sosialismens grener er nasjonalsosialismen.

Nasjonalsosialismen er også sterkt inspirert av Italiensk fascisme når det gjelder ren organisatorisk struktur.
Sosialisme hvilte i utgangspunktet på en grunnleggende ide om avskaffelse av privat eiendom. Fascismen derimot tillot i stor grad privat eierskap men staten hadde likevel fullstendig og detaljert kontroll over produksjonsmidlene, som angivelig skulle benyttes til allmennhetens beste.
Mussolini var marxistisk sosialist i sine yngre år men han bestemte seg etterhvert for at denne formen for sosialisme ikke var praktisk gjennomførbar, og satte dermed i gang med sin videreutvikling av marxismen som førte til en ideologi som kombinerte elementer av nasjonalisme ,sosialisme, sosialdarwinisme, og en økonomisk suppe som skulle representere den tredje vei mellom kommunisme og kapitalisme. Dette kalte han Fascisme. Generelt kan vi si at det utifra de samme ideologiske røttene etterhvert utviklet seg to hovedvariasjoner over grunntemaet sosialisme, nemlig fascisme og kommunisme. Fascismen plasserte seg litt til høyre for kommunismen på den politiske høyre/venstreaksen, men det er også alt. Den var kun høyreekstrem relativt til kommunisme og i kraft av liberalismens fravær i det politisk landskapet. Mange historikere har utifra fascismens brede politiske appell og populisme også karakterisert fascismen som en form for sentrumsektremisme. En betegnelse moderne fascistiske organisasjoner også bruker om seg selv.

Fascisme og kommunisme var ideologier som dominerte hele det politiske landskapet i mellomkrigstiden og fortrengte alle andre alternativer. Det disse to variasjonene over samme politiske system oppnådde når de satte seg opp imot hverandre som om de skulle være to diametrale ideologiske motpoler var at de eliminerte muligheten for å vurdere liberalisme, kapitalisme og demokrati som reelle alternativer. Valget mellom frihet eller diktatur ble isteden redusert til valget mellom to varianter av diktatur. Dermed etablerte man diktatur som et uungåelig onde og folket satt igjen med et valg mellom totalitære herskere som eneste alternativ.
Som sagt, fascisme og kommunisme er to varianter av samme politiske system. Begge varianter er bygget på sosialistiske grunnprinsipper, både i teori og praksis, samt i kraft av de demagogiske ytringene til ideologienes ledere.
Både under fascisme og kommunisme vil staten være innehaverne av den økonomiske, politiske og juridiske makt over individets liv (og død) og eiendom. Under begge disse systemene er selvoppofrelse den ultimate løsning på enhver krise og offeret skjer på felleskapets alter.

Få er klar over hva fascistisk økonomi faktisk gikk ut på. Korporatisme,proteksjonisme og generell intervensjonisme var de viktigste komponentene.
Etter depresjonen i 1929 ble fascismems "tredje vei" betraktet som en mulig løsning, faktisk ble fascismens økonomiske modell ansett av mange prominente politikere både i Europa og Usa som den beste og eneste akseptable løsningen og det eksisterte en gjensidig respekt og beundring statsledere imellom. Dette påvirket i stor grad Roosevelts 'New deal' politikk.
Fascismen ble regnet som den "tredje vei" mellom to mislykkede systemer, kommunisme og kapitalisme. Denne grunntanken har preget utviklingen av hele det vestlige økonomiske system helt frem til i dag og gjennomsyrer også sosialdemokratiet som fra et økonomisk perspektiv best kan beskrives som demokratisk fascisme, eller 'blandingsøkonomi' på orwelliansk nytale. I forhold til sosialpolitiske prioriteringer er sosialdemokratiet også bygget på den sosialistiske solidariske grunntanken som man ikke uventet finner elementer av i NSDAP's punktprogram også. Det er derfor ikke helt virkelighetsfjernt og si at Det norske arbeiderparti og NSDAP delte felles ideologiske røtter. Det viktigste skillet mellom sosialdemokrater og fascister går ved at fascistene forkaster demokratiet til fordel for førerprinsippet og en allmektig stat.
Sosialdemokratiet, som alle andre varianter av sosialisme, bygger altså i sin mest grunnleggende form på kollektivisme og altruistisk moral. Hovedforskjellene er at førerprinsipp og proletariatets diktatur er erstattet med flertallets diktatur.

Hitler var sosialist

2009-04-16T15:55:00.000-07:00

Et lite knippe artikler som jeg anbefaler alle som tviler på at Hitler var NasjonalSOSIALIST å lese.

The socialist roots of Nazism
Planned Chaos;Nazism
A little secret about the Nazis
Socialism and Fascism
Hitler's Social Revolution
Hitler was Socialist
Why Nazism was Socialism and Why Socialism is Totalitarian
Why the Nazis and Fascists Loved FDR
National Socialism
Is it Fascist to be Anti-Communist?
Those damned Nazis
We demand: Essay av Goebbels
Nasjonalsosialistenes partiprogram

En liten bonusartikkel om sosialdemokratisk eugenikk i Skandinavia

mener du fortsatt at Hitler var høyreekstrem eller innrømmer du nå at nasjonalsosialisme faktisk er sosialisme og hører hjemme litt til venstre for sentrum?

"I am a socialist. I see before me no class or rank, but rather a community of people who are connected by blood, united by language, and subject to the same collective fate."-Adolf Hitler

"The parties of the Right have lost all energy: they see the flood coming, but their one longing is just for once in their lives to form a Government. Unspeakably incapable, utterly lacking in energy, cowards all - such are all these bourgeois parties and that at the moment when the nation needs heroes -not chatterers. In the Left there is somewhat more energy, but it is used for the ruin of Germany" Adolf Hitler, Munchen- 24.04 1923

"I am a Socialist, and a very different kind of Socialist from your rich friend, Count Reventlow. ... What you understand by Socialism is nothing more than Marxism." Adolf Hitler, Berlin, May 21, 1930.

"We are socialists, we are enemies of today's capitalistic economic system for the exploitation of the economically weak, with its unfair salaries, with its unseemly evaluation of a human being according to wealth and property instead of responsibility and performance, and we are all determined to destroy this system under all conditions." -Munich May 1 1927 Adolf Hitler

"We National Socialists are enemies, deadly enemies, of the present capitalist system with its exploitation of the economically weak ... and we are resolved under all circumstances to destroy this system" -Gregor Strasser

"From this work [the National Socialist movement] a new body politic must come into being, which must also overcome the most serious disadvantage of the present, the division between the classes, for which the bourgeoisie and Marxism are equally culpable."-Adolf Hitler

Arbeidstjenesten kaller

2009-04-10T10:51:00.000-07:00

"Noen ideer er for gode til ikke å realiseres. Samfunnstjeneste istedenfor verneplikt er en slik ide", skriver den såkalt politisk uavhengige avisen Morgenbladet. Det er først og fremst KRF som fronter forslaget om obligatorisk samfunnstjeneste og ikke uventet er heller ikke SV negative til ideen.
Slike forslag bør ikke få lov til å passere ute reaksjoner, kraftige reaksjoner. I den sammenheng mener jeg at det relevant å påpeke at Nasjonal Samling gjennomførte en lignende ide både før og under krigen. Dette for å illustrere hvordan den praktiske politikken til politiske partier som tilsynelatende er i diametral opposisjon til hverandre kan gi nærmest identiske utslag i samfunnspolitiske spørsmål , og ikke minst når det gjelder individuell frihet. Det er kollektivismen og den altruistiske moralen som er fellesnevneren her. De kollektive interessene og gruppesamholdet settes foran individuelle interesser og individet blir anmodet og ofre seg for felleskapet. Dette konseptet er selve kjernen i fascismen.
Nazisme,sosialisme kommunisme og fascisme har alle en felles grunnleggende kollektivistisk struktur og er derfor alle i sin ytterste konsekvens totalitære ideologier. Dersom slike totalitære krefter får blomstre fritt uten restriksjoner blir det praktiske resultatet i grove trekk det samme uavhengig av overfladiske politiske forskjeller. Det er dette totalitære elementet man aner konturene av i forslaget om obligatorisk samfunnstjeneste. For å klargjøre parallellene har jeg gravd fram en videosnutt der NS offiser General Frøhlich-Hansen kaller ungdommen til arbeid i felleskapets navn.

Morgenbladet bruker den norske «overlate alt til det offentlige»-mentaliteten som et argument for innføring av samfunnstjeneste. Jeg mener tvert imot at en slik mentalitet er et av de sterkeste argumentene imot samfunnstjenesten.
Det er nettopp den omfordelingen,og dermed utvanningen, av individuelt ansvar velferdstaten har forårsaket som er årsak til at vi har fått en slik mentalitet. Dette forslaget representerer bare nok et eksempel på hvordan statlig intervensjon skaper behov for ytterligere statlig intervensjon som igjen fører til at ytterligere offentlige tiltak må settes i verk i en ekspanderende ond sirkel av statlig intervensjon. Slik paver tilsynelatende gode intensjoner skritt for skritt veien mot et stadig mer totalitært samfunn.
Velferdstaten har en selvforsterkende effekt på så og si alle samfunnsområder som berøres av den og tvungen samfunnstjeneste vil ikke forandre dette. Tvert imot. Forslaget om samfunnstjeneste er kun et symptom på den totalitære dominoeffekten som fører til stadig ekspanderende statlig inngripen i samfunnet. Gradvis og sømløst vokser statens ansvarsområde seg større og større på bekostning av individuelt ansvar og indviduell frihet. Obligatorisk samfunnstjeneste vil kun føre til en akselerasjon av denne generelle utviklingen. Jeg mener derfor at verneplikten i sin helhet bør avvikles og at innføring av samfunnstjeneste som erstatning for verneplikten ikke kan forsvares.

Sitater fra morgenbladet:

"Men hvem tør å fronte samfunnstjeneste som plikt, i en nyrik nasjon av individualister som pukker på rettighetene sine? Må vi vente på at en halv million nye eldre blir en mektig velgergruppe?"-Morgenbladet

"Vi trenger å gi alle usnobbet erfaring med praktisk arbeid, helst med møkk på hendene. Vi trenger vaksine mot inngrodde klasseskiller i samfunn med økende økonomisk ulikhet. Vi trenger å lære at det går an å samarbeide med folk som er forskjellige fra en selv. Vi trenger plikt."- Sosiologiprofessor Steinar Ringen

Vel, jeg er en av disse individualistene som pukker på rettighetene mine. Individualisme er tydeligvis en uting for disse herrene , her skal vi visst heller ha kollektiv ensretting for alle penga. Vil du ikke så skal du! Alle skal med, ingen slipper unna! Arbeit macht frei! (beklager klarte ikke la være)

Personlig synes jeg holdningene som kommer til utrykk her er skremmende og preges av sterke fascistiske undertoner. Tanken om at det er legitimt å tvinge mennesker til å ofre seg for felleskapet hører ingensteds hjemme i et fritt samfunn. Når jeg kaller forslaget om samfunnstjeneste fascistisk er det ikke ment som hitling av meningsmotstandere, men jeg vet ærlig talt ikke hva annet man kan kalle det som gir en dekkende beskrivelse. Alle de grunnleggende komponentene som kjennetegner fascisme er tilstede.
I tillegg er det absurd og hevde at man har noen som helst plikt ovenfor samfunnet. Samfunnet er kun et abstrakt konsept, det vi kaller samfunnet består utelukkende av individer og hvert enkelt individ har ingen plikter utover de pliktene individet har ovenfor seg selv,sin familie og sine nærmeste. En gruppe individer har ingen rett til å pålegge enkeltindivider særskilte plikter uansett hvor stor denne gruppen av individer måtte være og uavhengig av om man kaller denne gruppen samfunnet, flertallet, felleskapet eller staten. Folket er kilden til statens fullmakter og statens fullmakter kan derfor ikke gå utover de fullmakter individet selv innehar.

Obligatorisk samfunnstjeneste er og blir fascistisk uansett hvor lite smigrende denne betegnelsen måtte være. I god gammeldags orwelliansk tradisjon kan vi gjerne finne på en ny og mindre belastende betegnelse men det forandrer ikke tingenes tilstand.
Jeg setter utvilsomt ting på spissen her men jeg mener det er nødvendig for å klargjøre et viktig poeng. Ekstreme inngrep i individets rettigheter må møtes med ekstreme virkemidler!

Moldova slår tilbake mot kommunistene

2009-04-08T04:15:00.000-07:00

Frihetselskende moldovere slår nå tilbake mot kommunistpartiet som aktivt motarbeider den økonomiske og politiske liberaliseringen av landet. Kommunisme og sosialisme er i likhet med andre kollektivitiske totalitære ideologier avhengige av å spille på potensielle konfliktforhold og skape splittelse i samfunnet for å skape enhet rundt et kollektivt mål på bekostning av individuell frihet. Sosialistene spiller på sosioøkonomiske forskjeller og har suksessrike intelligente mennesker, bedre kjent som kapitalister, som sitt fremste hatobjekt. Det er nettopp dette som gjør sosialismen så destruktiv. Den jobber aktivt mot å bryte ned det skapende og suksessrike i samfunnet. Den bryter dermed ned selve drivkraften for innovasjon og utvikling. Moldoverne har for alvor kjent konsekvensene av kommunisme på kroppen og har nå endelig bestemt seg for at nok er nok.

Nazisme,kommunisme,sosialisme, fascisme,kristenfundamentalisme, islamisme etc.. representerer samfunnskrefter som bør bekjempes på nøyaktig samme grunnlag. De representerer alle totalitære ideologier som rettferdiggjør bruk av vold for å nå utopiske eller på andre måter virkelighetsfjerne kollektive mål. Hvis vi ser bort ifra de ubetydelige overfladiske forskjellene ser man tydelig at alle disse ideologiene har en felles bærende struktur. De er alle kollektivistiske ideologier som baserer seg på altruistisk moral.
Det betyr overhodet ikke at man bør forby disse ideologiene eller ytringer som er i tråd med dem, men derimot bør man bekjempe disse på fredelig vis så langt det er mulig, dette må skje gjennom åpen debatt og ved å sørge for at demokratiske prosesser aldri kan tildele slike totalitære krefter tilstrekkelig makt. Dersom dette ikke nytter er det i høyeste grad legitimt og alliere seg med andre for å forsvare seg mot "rettferdiggjorte" overgrep utført i ideologiens navn slik vi nå ser et eksempel på i Moldova. Demonstrantene i Moldova handler nå i selvforsvar mot en overgriper og har derfor min fulle sympati!

Unabomberen tar et oppgjør med venstresiden

2009-04-07T13:10:00.000-07:00

Ted Kaczynski er en amerikansk matematiker,samfunnskritiker og luditt som er mest kjent under kallenavnet "Unabomberen". Kaczynski var et vidunderbarn som utmerket seg i tidlig alder og hadde særlig eksepsjonelle evner innen matematikk. Som femteklassing hadde han en estimert IQ på 167.
Etter og ha mottatt en PhD i matematikk ved universitet i Michigan begynte han å jobbe som assisterende professor ved Berkeley universitetet i California men trakk seg fra stillingen etter to år bare 27 år gammel. Han flyttet ut i en liten primitv hytte i Montana uten innlagt vann og elektrisitet og var fast bestemt på og klare seg selv ved hjelp av diverse overlevelsesteknikker. Over en periode på atten år terroriserte han forskjellige institusjoner og privatpersoner i USA med brevbomber og trusler.

I 1995 sendte Kaczynski flere brev til noen av sine tidligere ofre som beskrev hans målsetninger og krevde at hans manifest "Industrial Society and Its Future" (Unabomber manifesto) skulle trykkes ordrett av en stor avis eller tidsskrift. Dersom denne betingelsen ble oppfylt ville han avslutte sin terrorkampanje.
Manifestet hans ble publisert av The New York Times og The Washington Post den 19. september 1995. Her tar han et oppgjør med det han kaller "leftism" og "oversocialization" som han mener er årsaken til alle problemer hele den industrialiserte verden står ovenfor.
Hele dokumentet er en slags psykologisk analyse og kritikk av det moderne samfunnet og "leftism". Han beskriver i stor grad forskjellige former for kognitiv dissonans knyttet til venstresiden eller "leftism" som han kaller det. Det er interessant lesning, om enn noe ensformig i stor doser, og det er mye sannhet i mange av hans observasjoner men jeg er veldig uenig i hans hovedkonklusjoner.

Her er noen utdrag:

"When someone interprets as derogatory almost anything that is said about him (or about groups with whom he identifies) we conclude that he has inferiority feelings or low self-esteem. This tendency is pronounced among minority rights activists, whether or not they belong to the minority groups whose rights they defend. They are hypersensitive about the words used to designate minorities and about anything that is said concerning minorities. The terms "negro," "oriental," "handicapped" or "chick" for an African, an Asian, a disabled person or a woman originally had no derogatory connotation. "Broad" and "chick" were merely the feminine equivalents of "guy," "dude" or "fellow." The negative connotations have been attached to these terms by the activists themselves. Some animal rights activists have gone so far as to reject the word "pet" and insist on its replacement by "animal companion.""

"Those who are most sensitive about "politically incorrect" terminology are not the average black ghetto-dweller, Asian immigrant, abused woman or disabled person, but a minority of activists, many of whom do not even belong to any "oppressed" group but come from privileged strata of society. Political correctness has its stronghold among university professors, who have secure employment with comfortable salaries, and the majority of whom are heterosexual white males from middle- to upper-middle-class families. "

"Many leftists have an intense identification with the problems of groups that have an image of being weak (women), defeated (American Indians), repellent (homosexuals) or otherwise inferior. The leftists themselves feel that these groups are inferior. They would never admit to themselves that they have such feelings, but it is precisely because they do see these groups as inferior that they identify with their problems. (We do not mean to suggest that women, Indians, etc. are inferior; we are only making a point about leftist psychology.)"

"They say they hate the West because it is warlike, imperialistic, sexist, ethnocentric and so forth, but where these same faults appear in socialist countries or in primitive cultures, the leftist finds excuses for them, or at best he grudgingly admits that they exist; whereas he enthusiastically points out (and often greatly exaggerates) these faults where they appear in Western civilization. Thus it is clear that these faults are not the leftist's real motive for hating America and the West. He hates America and the West because they are strong and successful."

Du finner dokumentet i sin helhet her

Individualisme og Kollektivisme

2009-04-07T04:27:00.000-07:00

Jeg mener det er viktig og sette fokus på motsetningene mellom individualisme og kollektivisme fordi disse representerer de mest grunnleggende kreftene i de fleste av vår tids politiske drakamper, nær sagt uavhengig av ideologi og på alle plan i samfunnet.
Det er viktig og danne seg en forståelse av nøyaktig hva begrepene individualisme og kollektivisme innebærer slik at man er i stand til å lettere identifisere disse fenomenene i ulike sammenhenger og angripe dem på riktig måte. Derfor har jeg samlet alle 6 episodene i den animerte serien "Individualism vs Collectivism" laget av youtuberen StopandLook som forklarer disse begrepene på en grundig og lettfattelig måte.(lydkvaliteten varierer)

Intro	The Nature and origin of human rights
Group supremacy	Coercion vs Freedom
Equality and Inequality	Proper Role of Government

Kollektivisme versus Individualisme

2009-04-06T16:43:00.000-07:00

G.Edward Griffin definerer forskjellene på kollektivisme og indivdualisme og forklarer hvorfor kollektivistisk mentalitet generelt er skadelig og totalitær på tross av de beste intensjoner.

Milton Friedman om politisk grådighet

2009-04-06T13:05:00.000-07:00

Hvorfor er det slik at det er ansett som mer moralsk akseptabelt og handle utifra politiske og kollektive interesser enn det er å handle utifra økonomisk og individuell egeninteresse?

Sosialdemokratiet : et skrekkscenario

2009-04-05T04:20:00.000-07:00

I velferdstaten og sosialdemokratiet Norge er det staten som i siste instans administrerer og og setter standarden for velferd og moral. Sosialdemokratiet tar utgangspunkt i at dersom staten ikke har monopol på å fordele velstand og sosiale goder finnes det overhodet ingen grunn til å gjøre det og vi vil få et kaldt og kynisk samfunn der ingen er villig til dele med noen og ingen vil hjelpe mennesker i nød. Hva sier det om personen som hevder dette? Han mener alstå at hvis ikke staten omfordeler goder og bestemmer hvilke formål som skal støttes med hvor mye er ikke mennesker i stand til å yte hjelp til andre. På seg selv kjenner man andre heter det.
Mange kristenfundamentalister har et lignende forhold til guddommelig moral. Den religiøse mener at dersom man ikke hadde hatt gud og religion til å legge grunnleggende retningslinjer for moral og menneskelig adferd ville det ikke eksistere noen grunnlag for å oppføre seg anstendig og medmenneskelig. Sosialdemokraten på sin side hevder at veldedighet og omtanke er en umulighet dersom disse tingen ikke er definert og påtvunget av en guddommelig statsmakt. Problemet er at en slik holdning undergraver selve konseptet veldedighet. Når man gir til et veldedig formål gjør man dette utifra egen fri vilje og personlig vurderingsevne. Dersom man tar vekk disse to faktorene snakker man ikke lenger om veldedighet men rettferdiggjort tyveri og flertallstyranni. Sosialdemokratens tilnærming derimot tar avstand fra fri vilje og har sitt grunnlag i et deterministisk verdensbilde som bygger opp under en forestilling om at man ikke har mulighet til å påvirke sin egen situasjon gjennom frie valg og personlig ansvar. Sosialdemokratiets velferdstat blir på denne måten en slags selvforsterkende selvoppfyllende profeti.

På bakgrunn av et slikt verdensbilde har generasjoner av inngrodde sosialdemokrater i tillegg utviklet en godt indoktrinert ryggmargsrefleks. Hver gang man kommer over et "problem" består sosialdemokratens umiddelbare reaksjon i å henvende seg til staten og det offentlige for å løse problemet. Dukker det opp elementer i samfunnet man av forskjellige årsaker ikke liker eller er uenig i skriker sosialdemokraten om forbud,omfordeling eller statlig regulering. Sosialdemokraten benytter seg i så måte ofte av krisemaksimering og skremselspropaganda for å få viljen sin. Sosialdemokratene har på dette viset en lei tendens skremme vettet av seg selv og andre og passivisere både seg selv og sine ofre, bestående av den øvrige befolkningen, i prossessen. For som kjent skal alle med, og dermed slipper ingen unna.
Det man bør spørre seg om er hva en slik kollektiv ensretting og omfordeling av ansvar fører til på sikt, etterhvert som statens ansvarsområde vokser seg stadig større og generasjon etter generasjon blir indoktrinert med et destruktivt verdensbilde? Noe som blir en uunngåelig konsekvens hvis man fortsetter og overlate ansvaret til offentlige myndigheter hver gang man støter på et nytt "problem".
På et tidspunkt, i en ikke så fjern fremtid, vil vi dermed uungåelig få et sosialdemokratisk skrekkscenario bestående av en befolkning ute av stand til å ta selv de minste beslutninger på egne vegne da alt personlig ansvar er lempet over på staten. Alle alternativer til sosialdemokratiet er forbudt ved lov og på grunn av sosialdemokratiets gradvise og totale utvanning av personlig ansvar og vurderingsevne har befokningen ikke lenger hverken evne eller mulighet til å ta egne beslutninger. Det totalitære nullpunktet er nådd og befolkningen består utelukkende av lobotomerte slaver av velferdsstaten. Alle lever identiske liv og samfunnet er blitt en eneste stor homogen sosialdemokratisk organisme i "harmonisk" likevekt på alle områder. En liten gruppe oligarker gjenvalgt for tiende gang sitter å sentralstyrer det hele i minste detalj fordi ingen tør å bryte ut av "sosialdemokratiets" trygge rammer. Enkelte mennesketyper trives nok med tryggheten en slik samfunnsordning byr på, men for en liberalist er et slikt kaldt og kynisk sentralstyrt samfunn et sant mareritt, samtidig er nok dette en hemmelig våt drøm for mange sosialister i sentrale posisjoner.
Men nok skrekkvisjoner. En slik dystopisk utopi kan ironisk nok kun bekjempes med forbud. Et forbud mot å la demokratiske prosesser vedta lover som undergraver individets selvbestemmelsesrett. Folk må ha mot til å være udemokratiske. Norge må ta overgangen fra et totalitært sosialdemokrati til et liberalt demokrati. Demokratiet har behov for strammere tøyler, eller som en konservativ blogger så treffende sier det vi trenger klare grenser for politikk!

Det klasseløse samfunn: en sosialdemokratisk utopi

2009-03-30T13:13:00.000-07:00

Sosialismens ultimate målsetning er marxismens klasseløse samfunn. Problemet er at det klasseløse samfunn er en utopi. En illusjon. Det representerer en uoppnåelig tilstand som i praksis betyr at verden står stille da perfeksjon er oppnådd. Veien til perfeksjon er forøvrig destruktiv allerede fra startgropa da man er avhengig av å gradvis bryte ned det bestående for å komme videre på reisen.
Noe få tenker over er at sosialismen og det klasseløse samfunn representerer sosialdemokratiets overordnede ideologi. Det er disse ideene sosialdemokratiet er tuftet på. Konsekvensen av dette er at sosialdemokratiets ultimate målsetning er den samme som sosialismens. Nemlig det klasseløse samfunn. Forskjellen er at maktmidlene som rettferdigjøres for og nå denne uoppnåelige målsetningen er mildere. Det er dermed kun gradsforskjeller av voldsbruk som skiller sosialdemokrater fra revolusjonære marxister. Sosialdemokratene prøver litt, sosialistene prøver hardere mens marxist-leninistene prøver hardest. Dette er ensbetydende med litt vold, mer vold og mest vold. Men utifra rasjonelle prinsipper hvorfor i det hele tatt være villig til å bruke litt vold for og oppnå noe uoppnåelig? Hvorfor banke opp en død hest? hvorfor i det hele tatt rettferdiggjøre noen grad av vold og maktbruk for en utopi?

Ironisk nok er det eneste realistiske utkommet av sosialismens ultimate mål liberalismens utgangspunkt. Det vil si like rettigheter for alle basert på prinsippet om individets suverenitet. Marx innså dette da han i det kommunistiske manifest formulerte seg på denne måten: "the free development of each is the condition for the free development of all". Dette er sosialismens endelige målsetning etter overgangen til kommunisme. Sosialismen prøver altså å oppnå en utopisk målsetning ved og bryte ned det eneste realistiske resultatet av denne målsetningen. Ved å først frarøve individet sin suverenitet skal man altså oppnå individuell suverenitet. Dette er et eksempel på en irrasjonell sirkulær selvmotsigelse som bare kan ende i en evig voldsspiral fordi utgangspunktet er identisk med målet. Sosialdemokratiet er altså basert på denne irrasjonelle utopien. Hvordan kan man utifra rasjonelle prinsipper forsvare noe slikt? Svaret er enkelt, det kan man ikke!

Til forsvar for liberalismen

2009-03-28T06:26:00.001-07:00

I Norge og resten av verden øker velstandsnivået i takt med liberalisering på nesten alle samfunnsområder. Eller, fra et autoritært irrasjonelt perspektiv, liberaliseringen øker i takt med velstandsnivået. Uansett perspektiv finnes det definitvt en korrelasjon mellom økt velstand ,menneskerettigheter og generell liberalisering. Denne korrelasjonen eksisterer ikke mellom økonomisk liberalisering i form av frie marked og frihandel isolert sett, men forutsetter generell liberalisering på alle områder i samfunnet. Jeg er av det synet at generell liberalisering i hovedsak er en forutsetning for velstand og ikke omvendt. Norge er et glimrende eksempel på dette. Norge har generelt aldri vært mer liberalt enn i dag, også når det gjelder økonomisk politikk. Norge har heller aldri hatt mer velstand. Altså har samfunnet som helhet forflyttet seg i mer liberal retning i takt med velstandsøkningen. Vi ser i dag at samtlige tradisjonelle venstreorienterte partier også har beveget seg i en mer liberal retning. Arbeiderpartiet er for eksempel langt fra like autoritært som det engang var, men på tross av dette er partiet likevel mye mindre liberalt innstilt enn summen av de reelle samfunnskreftene som driver landet og verden fremover. Den samme relative liberaliseringen ser vi hos partier som SV og til og med Rødt selv om de iblant serverer oss blodrøde autoritære gufs fra fortiden. Jeg ser dette som et tegn på at disse partiene rent ideologisk henger etter den generelle samfunnsutviklingen som går mot økt liberalisering. En utvikling som har blitt, og fortsatt blir, holdt igjen av generelle autoritære krefter som inkluderer dem selv.
At generell velstand øker i takt med politisk og økonomisk liberalisering ser vi også glimrende eksempler på i utviklingsland i forbindelse med globalisering, der vi heldigvis ser en tendens til økende forskjeller mellom fattig og rik. Nei, det var ikke en skrivefeil. Kløften mellom fattig og rik bare øker og det er en god ting. Generelt kan man si at tendensen i verden i dag er at de rike blir rikere og flere og de fattige blir rikere og færre. Men det er likevel behov for forandring. Problemet nå er at jorden er iferd med og bli "flat" og overbefolket noe som gjør at det er et behov for å tenke bærekraftig i forhold til naturressurser. Det som da er viktig er at vi lar denne forandringen skje basert på kunnskapsutveksling og frivillig samhandling, altså på liberalistisk vis og ikke på autoritært vis.

Liberalisme årsak til Finanskrisen?

Vi får stadig høre at det er de liberale markedskreftene som har påført oss den nåværende finanskrisen. Dette stemmer ikke, en glimrende indikator på at denne oppfatningen er feil får vi ved og se på hvilke land som klarer seg best igjennom krisen.
Norge er et godt eksempel i denne sammenhengen. Selv om mange mener at Norge ikke har fått oppleve den fulle tyngden av krisen ennå klarer vi oss likevel langt bedre enn de fleste andre land. Dette er ikke på grunn av at de regjerende myndighetene i Norge, og dermed den økonomiske politikken, er basert på sosialisme som overordnet ideologi. Tvert imot. Jeg vil snarere si at dette skjer på tross av dette. Dette fordi de reelle drivkreftene for vekst og stabilitet i samfunnet eksisterer parallelt med de autoritære kreftene.
Norge er på mange områder mer liberalt enn USA når det gjelder økonomisk politikken, og særlig når det gjelder de faktorene som har forårsaket krisen. I Norge har man ikke i like stor grad gått inn og regulert bolig og lånemarkedet og skapt forutsetninger for kredittekspansjon. Sagt på en annen måte, pengepolitikken (som på grunn av sentralstyringen er grunnleggende inflasjonsdrivende) har ikke vært inflasjonsdrivende i like stor grad. De politisk incentivene til kredittekspansjon utover den totale likviditeten har heller ikke vært like sterke. Liberalisering er derfor ikke årsaken til resesjonen slik autoritære krefter i norsk politikk vil ha oss til å tro. En slik påstand vitner om enten uvitenhet eller uærlighet og ansvarsfraskrivelse.

Autoritære bremseklosser

Når autoritære krefter forsøker og regulere og legge restriksjoner på naturlige fenomener man ikke har mulighet til å kontrollere på en hensiktsmessig måte som for eksempel fri vilje og frie marked er resultatet alltid at inngrepene virker som bremseklosser på generell velstandsutvikling. Desto hardere man tråkker på pedalen desto fortere stopper kjøretøyet opp. Et slikt syn på velferd forutsetter forøvrig at man ser velferd som en kombinasjon av like deler personlig frihet og tilgang på materielle goder.

Når det gjelder restriksjoner på naturlige fenomener finnes det utallige eksempler på lignende autoritære bremseklosser i forhold til ting som prostitusjon og bruk/misbruk av narkotika. Disse tingene involverer frie individuelle valg som ikke går direkte utover andre og kan derfor ikke på en hensiktsmessig måte underlegges loven. Man kan gjerne forsøke å påvirke disse valgene men så fort denne påvirkningen blir autoritær i form av forbud og andre maktovergrep virker denne mot sin hensikt. Man kan rett og slett ikke tvinge frem atferdsforandring uten å "lobotomere" offeret i prosessen. Generell liberalisering på alle samfunnsområder er derfor en forutsetning for optimal velstand og velferdsutvikling.

Enkle løsninger

Liberalister blir ofte beskyldt for å komme med enkle løsninger og svart/hvitt betraktninger. Dette er ikke sant! så enkelt er det! ;p(En slik oppfatning kan nok skyldes at liberalister ofte uttaler seg i prinsippform men dette er prinsipper som er godt underbygget dersom man går dypere inn i dem )

Det som derimot er enkelt er å forby alt man ikke liker eller er uenig i fordi man er overbevist om at målet helliger middelet. Man mener seg altså bedre i stand til å ta beslutninger for individet enn individet selv. Man er så til de grader overbevist om at man vet bedre at man er forberedt på å bruke vold for å bevise det. Noe som igjen medfører at man fjerner behovet for bevisførsel. Uansett hvordan man vrir og vender på det er en slik holdning autoritær og representerer en altfor enkel tilnærming til problemløsning. Nemlig bruk av vold. Om volden blir utført på vegne av staten ,flertallet eller individet er irrelevant. Det er uansett vold. Liberalister derimot kan gjerne mene at de vet bedre enn andre og bruke mye tid og krefter på og overbevise andre om dette (slik jeg gjør nå), men de er ikke under noen omstendigheter forberedt på å bruke vold og tvang for å bevise dette. Liberalister er isteden tilhengere av fri vilje, frie valg og personlig ansvar.

Konklusjon

Hovedkonklusjonen er enkel: Frihet fører til velstand! Det som kompliserer bildet er den irrasjonelle uenigheten om hvordan denne friheten skal oppnåes og i ekstreme tilfeller av relativistisk irrasjonalitet, hva frihet faktisk er. Noe Som leder oss til motsetningene mellom totalitarianisme og liberalisme, eventuelt kollektivisme og individualisme. Jeg mener at graden av totalitarianisme og kollektivisme er omvendt proporsjonal med graden av frihet og velstand i et samfunn. Jeg er derfor hellig overbevist om at jeg har rett når jeg at sier at et samfunn grunnleggende basert på liberalistiske prinisipper fører til et samfunn med maksimal frihet og velstand men jeg vil ikke under noen omstendigheter bruke vold og tvang for å overbevise andre om dette.

For å understreke hovedpoenget mitt avslutter jeg med et sitat av Ludwig von Mises:

"The defeat of the liberal ideology could not long be postponed. Liberalism has anxiously avoided all political artifice. It has relied entirely upon the inner vitality of its ideas and their power to convince, and has disdained all other means of political conflict. It has never pursued political tactics, never stooped to demagogy. The old Liberalism was honest through and through and faithful to its principles. Its opponents called this being "doctrinaire." "- Ludwig von Mises

Liberalismen er freden og frihetens ideologi. Dette poenget blir ennå klarere dersom man ser dette sitatet i lys av den tiden det er skrevet. Boken dette sitatet er hentet fra ble skevet i mellomkrigstiden da autoritær kollektivistisk politikk og ideologi var på frammarsj. Vi må for all del ikke la historien få gjenta seg nok engang....

Hvorfor sosialisme er destruktivt

2009-03-26T11:34:00.000-07:00

For at et samfunn skal oppnå økonomisk vekst og velferdsutvikling må det være basert på verdiskapning gjennom frivillig samhandling mellom individer og privat eiendomsrett. Retten og muligheten til personlig gevinst er selve drivkraften bak verdiskapning og velferdsutvikling. Summen av individers frivillige samhandling kommer dermed samfunnet som helhet til gode. Kapitalisme som økonomisk system er basert på disse prinsippene. Sosialisme (ikke et økonomisk system) derimot er basert på initiering av tvang. Tvang er noe som meget effektivt dreper alt initiativ hos et skapende menneske. Denne frarøvelsen av individets egeninteresser til fordel for felleskapet fører til at all økonomisk vekst etterhvert stopper opp fordi sosialismen kun baserer seg på å konsumere de verdier som har blitt skapt gjennom kapitalisme. Sosialisme kan derfor ikke eksistere uten kapitalisme men jobber likevel aktivt mot å bryte ned kapitalismen. Sosialisme i praksis innbærer altså at man sager ned den grenen man sitter på. Nedenfor har jeg gjengitt et sitat av Mises fra boken Socialism: An Economic and Sociological Analysis der han er inne på dette.

"In fact Socialism is not in the least what it pretends to be. It is not the pioneer of a better and finer world, but the spoiler of what thousands of years of civilization have created. It does not build; it destroys. For destruction is the essence of it. It produces nothing, it only consumes what the social order based on private ownership in the means of production has created. Since a socialist order of society cannot exist, unless it be as a fragment of Socialism within an economic order resting otherwise on private property, each step leading towards Socialism must exhaust itself in the destruction of what already exists."- Ludwig von Mises

Mange mener at sosialisme bekjemper fattigdom ved omfordeling av ressurser og at den "skjeve fordelingen" som eksisterer i verden i dag er et resultat av kapitalisme. Dette er feil. Rikdom og velstand representerer ikke en konstant størrelse som bare skal fordeles "rettferdig" og siden konsumeres. Velstand må produseres og skapes på frivillig basis av frie individer som først og fremst handler i sin egeninteresse. Årsakene til fattigdom i verden i dag er mange og komplekse men årsaken til fattigdom er ikke i seg selv at noen mennesker er rikere enn andre. Med andre ord årsaken til fattigdom er ikke markedsliberalisme, snarere tvert imot. Denne konklusjonen er altfor enkel og vitner om at man ikke har tenkt særlig gjennom fattigdomsproblematikken. Det kan selvfølgelig være tilfelle at noen er rike på bekostning av andre men da er ikke rikdommen tilegnet gjennom frivillige transaksjoner. Her er det passende og sitere Ayn Rand for å gjøre dette poenget litt klarere.

"Another current catch-phrase is the complaint that the nations of the world are divided into 'haves' and the 'have-nots.' Observe that the 'haves' are those who have freedom, and that it is freedom that the 'have-nots' have not." - Ayn Rand

Faktum er at økonomisk vekst og velferdsutvikling øker i takt med graden av markedsliberalisme ikke bare innad i et land men også når det gjelder handel over landegrenser. Det er selvfølgelig mange andre faktorer som spiller inn,som blant annet viktigheten av kunnskapsoverføring og generell politisk liberalisering, men økonomisk vekst har blitt utpekt som den viktigste drivkraften som forsterker og muligjør de fleste andre faktorer. Et fritt marked er altså, som tidligere nevnt, en forutsetning for økonomisk vekst og økonomisk vekst er en forutsetning for velferd. Desverre blir dette aktivt motarbeidet av sosialister som heller vil tvangsinnføre et utopisk likhetsideal. Ironisk nok virker sosialistenes metoder desverre mot sin hensikt. Det er også en uungåelig konsekvens at et svart marked vokser frem (Noe som alltid skjer når man forbyr fredelige aktiviteter som ikke går utover andre individers rettigheter).
Frihandel over landegrensene er altså den viktigste faktoren for global økonomisk vekst. Likevel har det halvsosialistiske sosialdemokratiet Norge i flere tiår vært en bremsekloss for denne global veksten ved å føre en proteksjonistisk politikk nasjonalt,tuftet på det norske fellesskapets interesser. Samtidig nyter vi selv godt av andre lands verdiskapning. Dette er sosialisme i praksis, men på makroøkonomisk plan. Dette minner også en del om organisert fascistisk økonomi i den perioden de faktisk brydde seg særlig om økonomien. Fascisme ble beskrevet av fascistene selv som den tredje vei mellom kapitalisme og kommunisme. Er det ikke faktisk der vi er i dag i økonomisk politikk? En form for demokratisk fascisme men uten den ekstreme nasjonalismen? Dette blir ganske klart dersom vi tar liberalismens frie marked som et naturlig utgangspunkt og kommunismens planøkonomi som endestasjon og plasserer oss midt i mellom. Da kommer konsekvensen av kollektivistisk tankegang i økonomien godt frem.
Fascismen er en kollektivistisk og dermed totalitær ideologi og satte i likhet med den sosialdemokratiske velferdstaten kollektive mål i høysetet når den utformet sin økonomiske politikk. Den var forøvrige ikke like totalitær som kommunismen når det gjaldt økonomisk styring.
Hva de kollektive målene måtte bestå av er uvesentlig da konsekvensene for økonomisk politikk og dermed økonomisk vekst og produktivitet er den samme. Om målet er omfordeling av ressurser og sosial utjevning eller utjevning og kollektiv ensretting på andre områder har dermed lite og si da både kommunister og fascister rettferdigjør vold for å nå det kollektive målet. Målet helliger ikke middelet!
Økonomisk vekst kan i stor grad sies å være omvendt proporsjonal med graden av kollektivistisk politikk. Det samme kan vi si om graden av personlig frihet. Frihet er en naturtilstand som ikke kan bli tildelt, kun tatt ifra deg. Det er dette sosialismen gjør og det er derfor den er destruktiv.

Jeg avslutter med et sitat av Mises der han påpeker at det liberalistiske prinsippet om individets suverenitet faktisk er Marxismens ultimate ideal. Sosialismen som ideologi ender dermed opp i en evig voldsspiral fordi den er basert på et sirkulært argument.

"Marx is supposed to have discovered the dynamic laws of capitalist society and, with the aid of the theory of historical evolution, to have defined the aims of the modern social movement as inevitable consequences of that evolution. He is said to have shown that the proletariat could free itself as a class only by itself abolishing the class conflict, and so making possible a society in which "the free development of each individual is the condition for the free development of all"-Ludwig von Mises

Årsaken til finanskrisen fra Mises perspektiv

2009-03-25T13:34:00.000-07:00

Hva er egentlig årsaken til finanskrisen? Det er en utbredt men feilaktig oppfatning at årsaken til finanskrisen ligger i at markedsliberalismen har fått fritt spillerom og derfor har feilet som en konsekvens av kapitalismens iboende grådighet. Denne påstanden er ikke bare feilaktig, den er omtrent så langt fra sannheten man kan komme og blir kun promotert av folk som ikke vet (eller ønsker å vite) hva markedsliberalisme går utpå. Den første åpenbare feilen i et slikt "ressonnement" ligger i at markedsliberalismen slett ikke har eller har hatt fritt spillerom. Tvert imot! det frie markedet som markedsliberalismen forfekter er langt ifra fritt i dagens økonomiske system. Den andre åpenbare feilen er at den grådigheten markedsliberalistene nå feilaktig beskyldes for ikke lønner seg på lang sikt nettopp på grunnlag av premissene et fritt marked er underlagt. Grådighet lønner seg åpenbart ikke på lang sikt i dagens marked heller men politikerne legger forholdene til rette for grådighetskultur ved at man i såpass stor grad omgår de prinsippene et fritt marked er tuftet på . Prinsipper som er naturlig bærekraftige. Dette gjør at aktører på alle nivåer i markedet aksepterer større risiko enn de ellers ville gjort.
Det frie markedet er et naturlig fenomen som i stor grad regulerer seg selv utifra prinsippene om tilbud og etterspørsel og fri konkurranse. Problemene begynner først når eksterne krefter aktivt går inn og manipulerer den naturlige balansen i markedet. Resultatet er en sterkt forvrengt og manipulert versjon av det frie marked som i stor grad har blitt fratatt de faktorene som opprettholder den naturlige balansen. Finanskrisen ville aldri ha funnet sted uten sentrale reguleringer av rentenivå, pengemengde og annen intervensjon. Det er de maktkåte politikernes trang til å sentralstyre et naturlig fenomen de i realiteten ikke har mulighet til å kontrollere som er roten til problemene.

Det er også viktig å huske på at staten og markedet er to separate enheter i samfunnet. Staten eksisterer på siden av det frie markedet og er ikke en integrert del av det. Konsekvensen av dette er at det frie markedets interesser sjelden harmonerer med sosialpolitiske målsetninger. Når myndighetene går aktivt inn og subsidierer enkeltbedrifter, ulovligjør konkurranse i enkelte bransjer og innfører kunstig priskontroll på varer og tjenester bryter dette med den frie markedsøkonomiens fundamentale prinsipper om tilbud og etterspørsel og fri konkurranse. Når myndighetene i tillegg gir incentiver til strategier i lånemarkedet som ikke er bærekraftige samtidig som man har et sentralbanksystem basert på inflasjon og kreditt som ikke er forankret i reelle verdier har man oppskriften på en endeløs syklus av uungåelige periodiske finanskriser. Når man så forsøker å løse krisene med de samme midlene som forårsaket dem er dette omtrent som å pisse i buksa for å holde på varmen en kald vinterdag.

Oppfordrer alle som er interessert til å lese denne artikkelen som drøfter årsakene til finanskrisen fra Ludwig von Mises perspektiv. Ifølge Mises teorier er den virkelige årsaken til finanskrisen det han kaller inflasjonisme. Inflasjon er en uungåelig følge av "fractional reserve banking" som blir praktisert i så godt som alle vestlige økonomier. Hele det vestlige finanssystemet er altså basert på inflasjonsdrivende pengepolitikk. Mises sa at man aldri kan øke pengemengden i et økonomisk system og han fikk rett. Han fikk ikke bare rett en gang men gang på gang på gang på gang. Det er selvfølgelig variasjoner og ulike motiver fra krise til krise men det som går igjen er lånefinansierte aksje eller boligkjøp som foregår langt utover den samlede likviditeten i økonomien. En slik sentralstyrt kredittekspansjon er slett ikke forenlig med markedsliberalisme. Dette er mulig kun fordi banksystemet allerede i utgangspunktet er tuftet på urealiserte verdier og inflasjon. Det er altså bare å begynne å forberede seg på neste krise!

Tanker rundt politiske ideologier i forkant av valget

2009-03-24T15:45:00.000-07:00

Det politisk landskap er i høyeste grad flerdimensjonalt og omdiskutert og den tradisjonelle høyre venstre inndelingen er igrunn lite meningsfull da politikk beveger seg i så å si alle retninger. Det som virkelig betyr noe for folk flest er likevel hvor stor grad av individualisme versus kollektivisme som kan knyttes til både praktisk politikk og ideologi. Kollektivismen beveger seg i retning av ekspanderende autoritet og det ultimate mål og konsekvens er at staten skal være altomfattende å regulere alle aspekter av individets liv. Dette er som oftest godt ment i politikerens hode men resultatet av en slik politikk i praksis blir aldri godt, på tross av de beste intensjoner. Individualismen derimot beveger seg i motsatt retning.

Prinsipper som ender i at staten er altomfattende og ingen skal slippe unna statens klamme grep er grunnleggende feil og er uungåelig basert på tvang uansett hvilke øvrige ideologier og ideer man fyller prinsippet med. De strukturelle likhetene mellom kollektivistiske ideologier er slående, og resultatet for samfunnet og folk flest blir i essens det samme. Nemlig tap av frihet der eventuelle rettigheter er tildelt folket av statsmakten og ikke omvendt.

I alle kollektivistiske ideologier fra fascismen via sosialismen til kommunismen finner man igjen tanken om enhet og utjevning. Disse to faktorene (enhet og utjevning) spiller på forskjellige ting avhengig av retningen på den aktuelle totalitære ideologien. Men både i sosialisme, kommunisme og nazisme går tanken om sosial og økonomisk utjevning igjen. Nazismen var tilhenger av "raserenhet" sosialismen forfekter i større grad "klasserenhet" ,men promoterer også utjevning på diverse andre områder. Sosialismen hadde også historisk elementer av eugenikk og antisemittisme men har heldigvis gått bort ifra dette.

Fascisme er synonymt med enhet eller samling på Italiensk. Enhetstanken finner man som tidligere nevnt også igjen i sosialismens retorikk, om enn på andre områder en fascismen. Benito Mussolini som forøvrig var aktiv sosialist i sine yngre år mente sikkert alt godt med sin "forbedring" av sosialismen men man vet jo hva resultatet ble.

I all rettferdighet finnes det selvfølgelig drastiske forskjeller mellom fascisme og sosialisme, og særlig sosialismens demokratiske versjon (som tydeligst representeres av partiet SV i Norge). Fascismens sosialdarwinisme er for eksempel et element som er i diametral opposisjon til den moderne sosialistiske verdensoppfatning. Men de grunnleggende likhetene i selve ideologienes struktur er likevel slående og verdt å advare mot. Om individets interesser skal ofres til fordel for nasjonen, felleskapet, kulturen, rasen eller gud er igrunn av liten interesse. Essensen er uansett at det kollektive målet helliger midlet. Noe som i de aller fleste tilfeller er umoralsk og særlig når en slik rendyrket altruisme settes i system.

I den ideologiske motpolen til alle kollektivistiske ideologier, liberalismen, finner man også igjen likhetstanken. Den ikke ubetydningsfulle forskjellen er at liberalismen ikke ofrer frihet for likhet. Legg merke til at jeg her bruker ordet likhet og ikke utjevning. Liberalismen legitimerer kun bruk av makt for å sikre likhet for loven og beskytte individets grunnleggende rettigheter. Liberalismen avviser altså i motsetning til kollektivistiske ideologier alle former for initiering av maktbruk for å nå sitt likhetsideal. Liberalismen forfekter at individet ikke kan tildele statsmakten eller andre autoriteter rettigheter og fullmakter individet ikke innehar selv. Altså innebærer liberalismen like rettigheter og fullmakter på alle nivåer i samfunnet og er grunnleggende basert på frivillig samhandling mellom individer.

Husk at den minste enheten i et felleskap er individet. Individets naturgitte rettighet til selvbestemmelse er selve grunnpilaren i et fritt samfunn, ikke la kollektivismen overta! Hvis du anerkjenner disse rettighetene bør du gå inn for en regjering som vil sikre dine rettigheter istedenfor å ta dem fra deg. I valgsammenheng betyr dette at du absolutt IKKE bør stemme Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV, eller Rødt da alle disse partiene vil dra landet i kollektivistisk retning.

Avslutter dette innlegget med noen tankevekkende sitater:

"Individual rights are not subject to a public vote; a majority has no right to vote away the rights of a minority; the political function of rights is precisely to protect minorities from oppression by majorities (and the smallest minority on earth is the individual)." -Ayn Rand

"It is strangely absurd to suppose that a million of human beings, collected together, are not under the same moral laws which bind each of them separately." - Thomas Jefferson

"Rightful liberty is unobstructed action according to our will within limits drawn around us by the equal rights of others. I do not add 'within the limits of the law' because law is often but the tyrant's will, and always so when it violates the rights of the individual." -Thomas Jefferson

"The unity of a nation's spirit and will are worth far more than the freedom of the spirit and will of an individual; and that the higher interests involved in the life of the whole must here set the limits and lay down the duties of the interests of the individual." - Adolf Hitler

"We need to stop worrying about the rights of the individual and start worrying about what is best for society." -- Hillary Clinton

"We're going to take things away from you on behalf of the common good." -Hillary Clinton

(det er ikke tilfeldig at disse sitatene fra Hillary Clinton er plassert direkte under sitatet fra Adolf Hitler)

Udemokratisk Demokrati

2009-03-24T09:20:00.000-07:00

Denne bloggen er udemokratisk! Navnet er inspirert av en altfor utbredt misoppfatning som går utpå at demokratiske avgjørelser er rettferdige og korrekte kun i kraft av å være demokratiske. Flertallet bestemmer! Flertallet har alltid rett! Man kommer ikke stort lenger vekk fra virkeligheten...

Demokratiske prosesser representerer en potensiell trussel for våre grunnleggende menneskerettigheter. Derfor har vi noe som kalles en rettstat som er basert på visse forhåndsbestemte naturgitte rettigheter. I motsetning til hva mange antar er det rettstaten som sikrer våre mest grunnleggende rettigheter ,som blant annet ytringsfrihet og nettopp demokratiske rettigheter, ikke demokrati i seg selv.

"Udemokratisk" er nærmest et skjellsord og assosieres nesten utelukkende med urettferdighet eller misbrukt autoritet. Demokratiet er i dag en hellighet. Det er i stor grad politisk ukorrekt å kritisere demokratiet og ikke umiddelbart akseptere demokratisk vedtatte avgjørelser. Dette fenomenet finner man igjen på alle nivåer både i privatlivet, arbeidslivet og ikke minst i nasjonal og internasjonal politikk. Den politiske styreformen vi kaller demokrati er heldigvis likevel langt fra så demokratisk som mange tror, demokratiet begrenses i stor grad av blant annet rettstaten og ikke minst maktfordelingsprinsippet. I Norge har vi det som kalles et representativt demokrati, noe som er en langt bedre løsning enn mer direkte former for demokrati.
Jeg er udemokratisk i den form at jeg er tilhenger av enda større begrensninger på demokratiet enn det vi har i dag i form av en utvidet rettstat basert på en rekke rasjonelle prinsipper som ivaretar individets grunnleggende rettigheter. Det å være udemokratisk er dermed ikke det samme som å være autoritær eller totalitær, tvert imot, jeg er fortsatt tilhenger av demokrati i de beslutningsprosesser som ikke kommer i direkte konflikt med individets rettigheter. Hadde jeg derimot vært tilhenger av begrensninger i demokratiet med utgangspunkt i kollektivistisk tankegang der felleskapet interesser kommer foran individets interesser hadde situasjonen vært en ganske annen. Da kunne jeg med rette kalles autoritær eller totalitær. Mine udemokratiske synspunkter tar derimot utgangspunkt i individualisme og sammenfaller i stor grad med den klassiske liberalismen som ideologi og laissez faire kapitalisme som økonomisk system.
Den klassiske liberalismen la grunnlaget for den Amerikanske konstitusjonen som igjen inspirerte den Norske grunnloven. I Norge kan vi altså takke ideene den klassiske liberalismen er basert på for den friheten vi nyter i dag samt den økonomiske veksten vi har opplevd de siste 200 årene. Før du ruller med øynene som den gode indoktrinerte sosialdemokrat du er, husk at velferdstaten eksisterer på siden av det frie marked og kun muliggjøres av den økonomiske frihandelen og kapitalismen som ble introdusert gjennom vår omfavnelse av klassiske liberalistiske prinsipper. Vi må ivareta det vi i dag kaller "demokratiet" ved at vi aldri lar demokratiske prosesser overstyre de grunnleggende rettigheter som grunnloven dokumenterer. Som sagt, jeg er udemokratisk og stolt av det! Håper du som leser denne bloggen også slutter deg til oss motstandere av demokratiet en dag.