The Soviet Story
Denne filmen anbefales på det sterkeste! Her fortelles den komplette historien om Sovjetregimet og grusomhetene som ble utført i kommunismens navn.
Denne filmen burde være obligatorisk i forbindelse med historieundervisningen på ungdomskole og videregående for å fylle igjen dette "glemte" kapittelet i norske lærebøker.
Denne filmen burde være obligatorisk i forbindelse med historieundervisningen på ungdomskole og videregående for å fylle igjen dette "glemte" kapittelet i norske lærebøker.
Karl Marx ; Interessante sitater
"Society is undergoing a silent revolution, which must be submitted to, and which takes no more notice of the human existences it breaks down than an earthquake regards the houses it subverts. The classes and the races, too weak to master the new conditions of life, must give way. " -Karl Marx,the New York Tribune 16. April, 1853 "The chief mission of all other races and peoples, large and small, is to perish in the revolutionary holocaust." -Karl Marx Die Neue Rheinische Zeitung NZR January 1849
"The Scandinavians and the Germans have in this way found that they cannot base their respective national claims on the feudal laws of royal succession. They have had the even stronger experience that they, the Germans and the Scandinavians -- who both belong to one overall race -- will only pave the way for their hereditary enemy, the Slavs, if they fight with one-another rather than uniting." -Karl Marx, Advertisement Duty,Russian Movements , Denmark. 19. Aug. 1853
"And as for the Jews, who since the emancipation of their sect have everywhere put themselves, at least in the person of their eminent representatives, at the head of the counter-revolution -- what awaits them?" -Karl Marx , NRZ 17. Nov. 1848
"We discovered that in connection with these figures the German national simpletons and money-grubbers of the Frankfurt parliamentary swamp always counted as Germans the Polish Jews as well, although this dirtiest of all races, neither by its jargon nor by its descent, but at most only through its lust for profit, could have any relation of kinship with Frankfurt". -Friedrich Engels, NRZ 29. Apr. 1849
"Let us consider the actual, worldly Jew -- not the Sabbath Jew, as Bauer does, but the everyday Jew. Let us not look for the secret of the Jew in his religion, but let us look for the secret of his religion in the real Jew. What is the secular basis of Judaism? Practical need, self-interest. What is the worldly religion of the Jew? Huckstering. What is his worldly God? Money. Very well then! Emancipation from huckstering and money, consequently from practical, real Jewry, would be the self-emancipation of our time.... We recognize in Jewry, therefore, a general present-time-oriented anti-social element, an element which through historical development -- to which in this harmful respect the Jews have zealously contributed -- has been brought to its present high level, at which it must necessarily dissolve itself. In the final analysis, the emancipation of the Jews is the emancipation of mankind from Jewry". -Karl Marx, Zur Judenfrage , 1844
Konklusjon
“There is more that binds us to Bolshevism than separates us from it.”-Adolf Hitler
"The National Socialist movement has one single master: Marxism." - Joseph Goebbels Kampf Um Berlin, 1934
"Marxism has led to Fascism and National-Socialism, because, in all essentials, it is Fascism and National Socialism" -Frederick Augustus Voigt, Unto Cæsar 1939
Jeg lar ordene tale for seg selv..........
Det totalitære demokrati
i det attende århundre og opplysningstiden en tendens mot det man kan foreslå å kalle
det totalitære demokratiet. Disse to strømningene har eksistert side om side helt siden sin fødsel i opplysningstiden. Spenningen mellom
dem har konstituert viktige kapitler i moderne historie, og utgjør på et grunnleggende nivå et av de viktigste politiske spørsmålene i vår samtid.
Det ville selvsagt være en overdrivelse å antyde at hele perioden fra opplysningstiden og frem til i dag kan oppsummeres i form av denne konflikten. Likevel har den alltid vært til stede, men har ofte blitt overskygget og utydeliggjort av andre hendelser som har hatt større prioritet i sin samtid,men som sett fra dagens standpunkt kan synes vilkårlige trivielle.
Uansett kan de siste hundre og femti årene betraktes som en systematisk forberedelse på en politisk frontkollisjon mellom det empiriske og liberale demokratiet på den ene siden, og det
totalitære messianiske demokratiet på den andre.
Den vesentlige forskjellen mellom disse to skolene av demokratisk
tankegang slik de har utviklet seg ligger ikke, slik det ofte påstås, i
bekreftelsen av frihetens verdi av den ene, og frihetens fornektelse av den andre.
Forskjellen ligger i en svært ulik holdning til praktisk politikk.
Den liberale tilnærmingen anser politikk for å være et spørsmål om prøving og feiling, og
ser på politiske styreformer som en pragmatisk nødvendighet født av menneskelig oppfinnsomhet og spontanitet. Det liberale demokratiet annerkjenner også at det eksisterer ulike nivåer av menneskets personlige og kollektive aktiviteter som ligger fullstendig utenfor politikkens sfære.
Den totalitære demokratiske skole, derimot, er basert
på antakelsen om en eneste og eksklusiv sannhet i politikken. Noe som kan betraktes som en form for politisk messianisme i den forstand at man postulerer en forutbestemt, harmonisk og perfekt orden av ting, som mennesket uunngåelig drives mot og som er nødt til å komme. Det totalitære demokratiet gjenkjenner kun ett plan av menneskets eksistens, nemlig det politiske. Det utvider omfanget av politikk til å omfavne hele mennesket og hele dets eksistens og søker å forme mennesket og samfunnet i sitt bilde. Det forfekter at all menneskelig tenkning og handling har sosial og politisk betydning, og derfor nødvendigvis må falle innenfor politikkens sfære.
Det totalitære demokratiets politiske ideer består ikke av et sett pragmatiske og prinsippielle nødvendigheter eller noe som er avgrenset til et spesielt område av menneskelig aktivitet.
Politikken er her en integrert del av en altomfattende og sammenhengende filosofi. Praktisk politikk defineres derfor som kunsten å anvende denne filosofien til organiseringen av hele samfunnet, og det endelige idealet kan bare oppnås når denne filosofien hersker over alle områder av menneskets liv.
Begge former for demokrati verdsetter i utgangspunktet frihet. Men mens
det ene finner essensen av frihet i spontanitet og fraværet av tvang, mener det andre at frihet kun kan realiseres ved forfølgelsen og oppnåelsen av et absolutt kollektivt mål. Det er utenfor temaet og definere nøyaktig hva det liberale og totalitære demokrati hevder å ha som endelige mål, men det er udiskutabelt at det endelige målet til et liberalt demokrati ikke har samme konkrete form som et totalitært demokrati .
Det liberale demokratiets mål er som oftest utarbeidet i form av et sett negative rettigheter og bruken av makt for realisering av politiske målsetninger er ansett som et onde. Liberale demokratier mener at under fravær av tvang vil mennesket kanskje en dag oppnå et ennå udefinert idealsamfunn ved hjelp av en prosess bestående av prøving og feiling.
I et totalitært demokrati derimot tar denne idealtilstanden form av en forhåndsdefinert forestående begivenhet og blir behandlet som et hastespørsmål og en politisk utfordring som krever konkret å direkte handling.
Problemet som det totalitære demokrati nødvenigvis står ovenfor kan betegnes som frihetens paradoks. Er menneskelig frihet kompatibelt med et eksklusivt altomfattende og forhåndsdefinert mønster av sosial eksistens, selv om dette mønsteret er designet for å oppnå maksimal sosial rettferdighet og trygghet? Paradokset består i at det totalitære demokratiet er fullstendig avhengig av at en slik kompatibilitet eksisterer, noe som umulig kan bevises på forhånd.
Politikken som her forkynnes blir nesten aldri presentert som noe absolutt men fremstilles som noe som visstnok er iboende i menneskets vesen og som må realiseres for å gi mennesket tilfredshet og garanti for frihet. Herunder ligger vanskelighetene med å forene frihet med ideen om et absolutt formål.
Dette problemet kan bare løses ved å ikke tenke på mennesket som det faktisk
er i sin nåværende tilstand, men heller som det burde være. Man må nødvendigvis tenke på mennesket utifra slik det var ment å være gitt de riktige forhold. Dersom mennesker kommer i konflikt med dette absolutte idealet kan de følgelig ignoreres, tvinges eller skremmes til konformitet,uten at dette nødvendigvis skjer i strid med demokratiske prinsipper.
Man antar videre at denne konflikten mellom spontanitet og plikt etterhvert vil forsvinne, og med dette også behovet for tvang. Det åpenbare praktiske spørsmålet blir da om tvangselementet vil forsvinne fordi alle har lært å opptre i harmoni med idealet, eller fordi alle motstandere av det har blitt eliminert.
Dette er en oversettelse av introduksjonen til boken The Origins of Totalitarian Democracy av Jacob Leib Talmon. En sjelden bok om et veldig aktuelt tema. Den er vanskelig å få fatt i men finnes tilgjengelig på nettet og på amazon.com for de som er villige til å betale dyrt. Boken anbefales for alle som er opptatt av politisk idehistorie og særlig totalitarianisme som fenomen.
Nasjonalsosialisme er også sosialisme
På samme vis som dagens sosialister og kommunister avviser at Stalin sto for "ekte" kommunisme avviser de av naturlige årsaker enda mer hardnakket at Hitlers nasjonalsosialisme faktisk var en variant av sosialisme. Men var det virkelig så enorme filosofiske forskjeller mellom Stalins utopiske klasseløse samfunn og Hitlers tilsvarende Volksgemeinschaft?
Dersom man konsentrerer seg om de faktiske konsekvensene av disse ideologiene i praksis blir eventuelle forskjeller uvesentlige, men faktum er at det faktisk var flere, både overfladiske og grunnleggende, likheter mellom Stalin og Hitler enn det var forskjeller. Stalin var i likhet med Hitler imperialist,militarist og nasjonalist. Stalin hadde minst like forvrengte ideer angående menneskerasen og eugenikk som det Hitler hadde. Hitlers rasisme, antisemittisme og eugenikk var heller ikke unik i sosialistisk sammenheng. Anti-semittisme, sosialdarwinisme og rasehygiene var svært utbredt blant ulike fraksjoner av sosialister på den tiden, og forøvrig i samfunnet som helhet.
"The way of nature has always been to slay the hindmost, and there is still no other way, unless we can prevent those who would become the hindmost being born. It is in the sterilization of failure, and not in the selection of successes for breeding, that the possibility of an improvement of the human stock lies."-H.G. Wells
"A part of eugenic politics would finally land us in an extensive use of the lethal chamber. A great many people would have to be put out of existence simply because it wastes other people's time to look after them."- George Bernard Shaw
"The notion that persons should be safe from extermination as long as they do not commit willful murder, or levy war against the Crown, or kidnap, or throw vitriol, is not only to limit social responsibility unnecessarily, and to privilege the large range of intolerable misconduct that lies outside them, but to divert attention from the essential justification for extermination, which is always incorrigible social incompatibility and nothing else."-George Bernard Shaw
"The human species, the sluggish Homo sapiens, will once again enter the stage of radical reconstruction and become in his own hands the object of the most complex methods of artificial selection and psychophysical training... Man will make it his goal...to create a higher sociobiological type, a superman, if you will"-Leon Trotsky
"This remnant of a nation that was, as Hegel says, suppressed and held in bondage in the course of history, this human trash, becomes every time , and remains so until their complete obliteration or loss of national identity -- the fanatical carriers of counter-revolution, just as their whole existence in general is itself a protest against a great historical revolution. " -Friedrich Engels
Nasjonalsosialismen var slett ikke noe nytt , den representerte et nokså vanlig fenomen i USA på siste halvdel av 1800-tallet, representert av blant annet Francis og Edward Bellamy. Francis Bellamy er mannen bak The pledge of allegiance og den medhørende bellamy salute som var inspirert av the roman salute ,denne ble etterhvert også adoptert av italienske fascister og senere av tyske nasjonalsosialister. Edward Bellamy skrev den utopiske fiksjonsnovellen Looking backward som ble en bestselger på linje med 'Ben-Hur' og 'Onkel Toms hytte' og hadde innflytelse på mange av samtidens prominente sosialistiske tenkere av den marxistiske tradisjonen.
Tsjekkiske nasjonalsosialister representerte også en betydelig sosialistisk bevegelse på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Henry Hyndman frontet en kort periode et nasjonalsosialistisk parti i England. I tillegg har vi den Gule sosialismen i Frankrike og den nasjonalistiske bolsjevismen i Russland.
Det hersker liten tvil om at alle disse fraksjonene av sosialismen har felles ideologiske røtter. De har alle utspring i sosialismens grunnleggende premisser og representerer kun forgreininger som har utviklet seg i forskjellige retninger. Det er ingenting som antyder at den tyske nasjonalsosialismen var radikalt annerledes.
Hitler og særlig Goebbels fant blant annet inspirasjon i verkene til kristensosialistene Thomas Carlyle og John Ruskin. The Carlyle encyclopedia beskriver dette forholdet nærmere.
For å gi et mer moderne eksempel på at sosialisme faktisk kan kombineres med nasjonalisme og/eller rasisme kan vi forøvrig nevne Robert Mugabe og hans Marxist-regime i Zimbabwe.
Dersom Hitler ikke var sosialist kan man på samme tynne grunnlag påstå at Stalin ikke var kommunist? Men spørsmålet man nødvendigvis må stille seg hvis man resonnerer på denne måten er: hva var de da?
Each activity and each need of the individual will thereby be regulated by the party as the representative of the general good. There will be no license, no free space, in which the individual belongs to himself. This is Socialism—not such trifles as the private possession of the means of production. Of what importance is that if I range men firmly within a discipline they cannot escape? Let them then own land or factories as much as they please. The decisive factor is that the State, through the party, is supreme over them, regardless whether they are owners or workers. All that, you see, is unessential. Our Socialism goes far deeper . . . ."-Adolf Hitler
Faktum er at forskjellene mellom mer tradisjonell sosialisme og nasjonalsosialisme kun er av triviell art og innebærer kun relativt uvesentlige organisatoriske forskjeller som går på ting som forholdet til privat eiendom og variasjoner i de ulike fiendebildene som tegnes, samt grad av autoritarianisme.Den tyske nasjonalsosialismen fremstår fra et objektivt perspektiv som et forsøk på praktisk realisering av tradisjonelle sosialistiske målsetninger kombinert med rasisme, nasjonalisme og imperialisme som drivkraft.
De ulike fraksjonene av sosialister anså hverandre som fiender aller mest på grunn av uenigheter angående praktisk gjennomføring av politikk, men hadde alle en felles fiende i kapitalismen,liberalismen og borgerskapet. De forente derfor ofte sine krefter i kampen mot disse felles fiendene.
"The communists, too, wanted to use Hitler. Time after time their deputies voted with the Nazis in the Reichstag; they voted against legislation designed to cope with emergencies, against measures designed to curb violence, against attempts to maintain in office any kind of stable government. The Communists even agreed to cooperate with Nazi thugs. In November 1932, for instance, the two mortal enemies could be observed standing comfortably, shoulder to shoulder, on the streets of Berlin, collecting money to support a violent strike by the city's transportation workers."-The Ominous Parallels; Leonard Peikoff
Mellomkrigstiden i Tyskland var altså preget av maktkamp mellom ulike fraksjoner av sosialister med tilnærmet identiske ideologiske og filosofiske røtter. Uenighetene gikk i stor grad på hvordan sosialismen skulle iverksettes i praksis. De fleste forbinder sosialisme utelukkende med Marx, men den sosialistiske grunntanken har mange andre røtter. De eldste og mest grunnleggende røttene kan føres tilbake til Rosseau og hans ide om "frihet i lenker" og den sosiale kontrakt, som la grunnlaget for den sosialistiske egalitære grunntanken som Marx og andre bygget videre på . Videre har vi den Utopiske sosialismen og etterhvert arbeiderbevegelsene i form av tradeunionisme, syndikalisme og nasjonalsyndikalisme. I tillegg har vi Statsosialismen og Fabianismen, samt sosialister som Georges Sorel, Ferdinand Lasalle og Werner Sombart som alle utfordret Marx på forskjellige områder. De tre sistnevnte hadde stor innflytelse på sin samtids "zeitgeist" og den tyske nasjonalsosialismen.
Mens syndikalistbevegelsen hadde stor innflytelse på utviklingen av fascismen som pan-europeisk politisk fenomen. I NSDAPs punktprogram finner man for eksempel igjen formuleringen 'unearned income', en formulering syndikalistene ofte opererte med.
De ulike sosialistiske fraksjonenes tar ulike praktiske og teoretiske retninger men den filosofiske grunntanken og det rent strukturelle i retorikken som benyttes har alltid felles rot i kollektivistisme og altruistisk moral. Dette poenget illustreres på en tydelig måte i dette sitatet av Goebbels;
"To be a socialist is to submit the I to the thou; socialism is sacrificing the individual to the whole." -Joseph Goebbels
Denne sosialistiske grunntanken har altså utifra felles røtter utviklet seg i mange forskjellige retninger gjennom historien og en av sosialismens grener er nasjonalsosialismen.
Nasjonalsosialismen er også sterkt inspirert av Italiensk fascisme når det gjelder ren organisatorisk struktur.
Sosialisme hvilte i utgangspunktet på en grunnleggende ide om avskaffelse av privat eiendom. Fascismen derimot tillot i stor grad privat eierskap men staten hadde likevel fullstendig og detaljert kontroll over produksjonsmidlene, som angivelig skulle benyttes til allmennhetens beste.
Mussolini var marxistisk sosialist i sine yngre år men han bestemte seg etterhvert for at denne formen for sosialisme ikke var praktisk gjennomførbar, og satte dermed i gang med sin videreutvikling av marxismen som førte til en ideologi som kombinerte elementer av nasjonalisme ,sosialisme, sosialdarwinisme, og en økonomisk suppe som skulle representere den tredje vei mellom kommunisme og kapitalisme. Dette kalte han Fascisme. Generelt kan vi si at det utifra de samme ideologiske røttene etterhvert utviklet seg to hovedvariasjoner over grunntemaet sosialisme, nemlig fascisme og kommunisme. Fascismen plasserte seg litt til høyre for kommunismen på den politiske høyre/venstreaksen, men det er også alt. Den var kun høyreekstrem relativt til kommunisme og i kraft av liberalismens fravær i det politisk landskapet. Mange historikere har utifra fascismens brede politiske appell og populisme også karakterisert fascismen som en form for sentrumsektremisme. En betegnelse moderne fascistiske organisasjoner også bruker om seg selv.
Fascisme og kommunisme var ideologier som dominerte hele det politiske landskapet i mellomkrigstiden og fortrengte alle andre alternativer. Det disse to variasjonene over samme politiske system oppnådde når de satte seg opp imot hverandre som om de skulle være to diametrale ideologiske motpoler var at de eliminerte muligheten for å vurdere liberalisme, kapitalisme og demokrati som reelle alternativer. Valget mellom frihet eller diktatur ble isteden redusert til valget mellom to varianter av diktatur. Dermed etablerte man diktatur som et uungåelig onde og folket satt igjen med et valg mellom totalitære herskere som eneste alternativ.
Som sagt, fascisme og kommunisme er to varianter av samme politiske system. Begge varianter er bygget på sosialistiske grunnprinsipper, både i teori og praksis, samt i kraft av de demagogiske ytringene til ideologienes ledere.
Både under fascisme og kommunisme vil staten være innehaverne av den økonomiske, politiske og juridiske makt over individets liv (og død) og eiendom. Under begge disse systemene er selvoppofrelse den ultimate løsning på enhver krise og offeret skjer på felleskapets alter.
Få er klar over hva fascistisk økonomi faktisk gikk ut på. Korporatisme,proteksjonisme og generell intervensjonisme var de viktigste komponentene.
Etter depresjonen i 1929 ble fascismems "tredje vei" betraktet som en mulig løsning, faktisk ble fascismens økonomiske modell ansett av mange prominente politikere både i Europa og Usa som den beste og eneste akseptable løsningen og det eksisterte en gjensidig respekt og beundring statsledere imellom. Dette påvirket i stor grad Roosevelts 'New deal' politikk.
Fascismen ble regnet som den "tredje vei" mellom to mislykkede systemer, kommunisme og kapitalisme. Denne grunntanken har preget utviklingen av hele det vestlige økonomiske system helt frem til i dag og gjennomsyrer også sosialdemokratiet som fra et økonomisk perspektiv best kan beskrives som demokratisk fascisme, eller 'blandingsøkonomi' på orwelliansk nytale. I forhold til sosialpolitiske prioriteringer er sosialdemokratiet også bygget på den sosialistiske solidariske grunntanken som man ikke uventet finner elementer av i NSDAP's punktprogram også. Det er derfor ikke helt virkelighetsfjernt og si at Det norske arbeiderparti og NSDAP delte felles ideologiske røtter. Det viktigste skillet mellom sosialdemokrater og fascister går ved at fascistene forkaster demokratiet til fordel for førerprinsippet og en allmektig stat.
Sosialdemokratiet, som alle andre varianter av sosialisme, bygger altså i sin mest grunnleggende form på kollektivisme og altruistisk moral. Hovedforskjellene er at førerprinsipp og proletariatets diktatur er erstattet med flertallets diktatur.
Dersom man konsentrerer seg om de faktiske konsekvensene av disse ideologiene i praksis blir eventuelle forskjeller uvesentlige, men faktum er at det faktisk var flere, både overfladiske og grunnleggende, likheter mellom Stalin og Hitler enn det var forskjeller. Stalin var i likhet med Hitler imperialist,militarist og nasjonalist. Stalin hadde minst like forvrengte ideer angående menneskerasen og eugenikk som det Hitler hadde. Hitlers rasisme, antisemittisme og eugenikk var heller ikke unik i sosialistisk sammenheng. Anti-semittisme, sosialdarwinisme og rasehygiene var svært utbredt blant ulike fraksjoner av sosialister på den tiden, og forøvrig i samfunnet som helhet.
"The way of nature has always been to slay the hindmost, and there is still no other way, unless we can prevent those who would become the hindmost being born. It is in the sterilization of failure, and not in the selection of successes for breeding, that the possibility of an improvement of the human stock lies."-H.G. Wells
"A part of eugenic politics would finally land us in an extensive use of the lethal chamber. A great many people would have to be put out of existence simply because it wastes other people's time to look after them."- George Bernard Shaw
"The notion that persons should be safe from extermination as long as they do not commit willful murder, or levy war against the Crown, or kidnap, or throw vitriol, is not only to limit social responsibility unnecessarily, and to privilege the large range of intolerable misconduct that lies outside them, but to divert attention from the essential justification for extermination, which is always incorrigible social incompatibility and nothing else."-George Bernard Shaw
"The human species, the sluggish Homo sapiens, will once again enter the stage of radical reconstruction and become in his own hands the object of the most complex methods of artificial selection and psychophysical training... Man will make it his goal...to create a higher sociobiological type, a superman, if you will"-Leon Trotsky
"This remnant of a nation that was, as Hegel says, suppressed and held in bondage in the course of history, this human trash, becomes every time , and remains so until their complete obliteration or loss of national identity -- the fanatical carriers of counter-revolution, just as their whole existence in general is itself a protest against a great historical revolution. " -Friedrich Engels
Nasjonalsosialismen var slett ikke noe nytt , den representerte et nokså vanlig fenomen i USA på siste halvdel av 1800-tallet, representert av blant annet Francis og Edward Bellamy. Francis Bellamy er mannen bak The pledge of allegiance og den medhørende bellamy salute som var inspirert av the roman salute ,denne ble etterhvert også adoptert av italienske fascister og senere av tyske nasjonalsosialister. Edward Bellamy skrev den utopiske fiksjonsnovellen Looking backward som ble en bestselger på linje med 'Ben-Hur' og 'Onkel Toms hytte' og hadde innflytelse på mange av samtidens prominente sosialistiske tenkere av den marxistiske tradisjonen.Tsjekkiske nasjonalsosialister representerte også en betydelig sosialistisk bevegelse på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Henry Hyndman frontet en kort periode et nasjonalsosialistisk parti i England. I tillegg har vi den Gule sosialismen i Frankrike og den nasjonalistiske bolsjevismen i Russland.
Det hersker liten tvil om at alle disse fraksjonene av sosialismen har felles ideologiske røtter. De har alle utspring i sosialismens grunnleggende premisser og representerer kun forgreininger som har utviklet seg i forskjellige retninger. Det er ingenting som antyder at den tyske nasjonalsosialismen var radikalt annerledes.
Hitler og særlig Goebbels fant blant annet inspirasjon i verkene til kristensosialistene Thomas Carlyle og John Ruskin. The Carlyle encyclopedia beskriver dette forholdet nærmere.
For å gi et mer moderne eksempel på at sosialisme faktisk kan kombineres med nasjonalisme og/eller rasisme kan vi forøvrig nevne Robert Mugabe og hans Marxist-regime i Zimbabwe.
Dersom Hitler ikke var sosialist kan man på samme tynne grunnlag påstå at Stalin ikke var kommunist? Men spørsmålet man nødvendigvis må stille seg hvis man resonnerer på denne måten er: hva var de da?
Each activity and each need of the individual will thereby be regulated by the party as the representative of the general good. There will be no license, no free space, in which the individual belongs to himself. This is Socialism—not such trifles as the private possession of the means of production. Of what importance is that if I range men firmly within a discipline they cannot escape? Let them then own land or factories as much as they please. The decisive factor is that the State, through the party, is supreme over them, regardless whether they are owners or workers. All that, you see, is unessential. Our Socialism goes far deeper . . . ."-Adolf Hitler
Faktum er at forskjellene mellom mer tradisjonell sosialisme og nasjonalsosialisme kun er av triviell art og innebærer kun relativt uvesentlige organisatoriske forskjeller som går på ting som forholdet til privat eiendom og variasjoner i de ulike fiendebildene som tegnes, samt grad av autoritarianisme.Den tyske nasjonalsosialismen fremstår fra et objektivt perspektiv som et forsøk på praktisk realisering av tradisjonelle sosialistiske målsetninger kombinert med rasisme, nasjonalisme og imperialisme som drivkraft.
De ulike fraksjonene av sosialister anså hverandre som fiender aller mest på grunn av uenigheter angående praktisk gjennomføring av politikk, men hadde alle en felles fiende i kapitalismen,liberalismen og borgerskapet. De forente derfor ofte sine krefter i kampen mot disse felles fiendene.
"The communists, too, wanted to use Hitler. Time after time their deputies voted with the Nazis in the Reichstag; they voted against legislation designed to cope with emergencies, against measures designed to curb violence, against attempts to maintain in office any kind of stable government. The Communists even agreed to cooperate with Nazi thugs. In November 1932, for instance, the two mortal enemies could be observed standing comfortably, shoulder to shoulder, on the streets of Berlin, collecting money to support a violent strike by the city's transportation workers."-The Ominous Parallels; Leonard Peikoff
Mellomkrigstiden i Tyskland var altså preget av maktkamp mellom ulike fraksjoner av sosialister med tilnærmet identiske ideologiske og filosofiske røtter. Uenighetene gikk i stor grad på hvordan sosialismen skulle iverksettes i praksis. De fleste forbinder sosialisme utelukkende med Marx, men den sosialistiske grunntanken har mange andre røtter. De eldste og mest grunnleggende røttene kan føres tilbake til Rosseau og hans ide om "frihet i lenker" og den sosiale kontrakt, som la grunnlaget for den sosialistiske egalitære grunntanken som Marx og andre bygget videre på . Videre har vi den Utopiske sosialismen og etterhvert arbeiderbevegelsene i form av tradeunionisme, syndikalisme og nasjonalsyndikalisme. I tillegg har vi Statsosialismen og Fabianismen, samt sosialister som Georges Sorel, Ferdinand Lasalle og Werner Sombart som alle utfordret Marx på forskjellige områder. De tre sistnevnte hadde stor innflytelse på sin samtids "zeitgeist" og den tyske nasjonalsosialismen.Mens syndikalistbevegelsen hadde stor innflytelse på utviklingen av fascismen som pan-europeisk politisk fenomen. I NSDAPs punktprogram finner man for eksempel igjen formuleringen 'unearned income', en formulering syndikalistene ofte opererte med.
De ulike sosialistiske fraksjonenes tar ulike praktiske og teoretiske retninger men den filosofiske grunntanken og det rent strukturelle i retorikken som benyttes har alltid felles rot i kollektivistisme og altruistisk moral. Dette poenget illustreres på en tydelig måte i dette sitatet av Goebbels;
"To be a socialist is to submit the I to the thou; socialism is sacrificing the individual to the whole." -Joseph Goebbels
Denne sosialistiske grunntanken har altså utifra felles røtter utviklet seg i mange forskjellige retninger gjennom historien og en av sosialismens grener er nasjonalsosialismen.
Nasjonalsosialismen er også sterkt inspirert av Italiensk fascisme når det gjelder ren organisatorisk struktur.
Sosialisme hvilte i utgangspunktet på en grunnleggende ide om avskaffelse av privat eiendom. Fascismen derimot tillot i stor grad privat eierskap men staten hadde likevel fullstendig og detaljert kontroll over produksjonsmidlene, som angivelig skulle benyttes til allmennhetens beste.
Mussolini var marxistisk sosialist i sine yngre år men han bestemte seg etterhvert for at denne formen for sosialisme ikke var praktisk gjennomførbar, og satte dermed i gang med sin videreutvikling av marxismen som førte til en ideologi som kombinerte elementer av nasjonalisme ,sosialisme, sosialdarwinisme, og en økonomisk suppe som skulle representere den tredje vei mellom kommunisme og kapitalisme. Dette kalte han Fascisme. Generelt kan vi si at det utifra de samme ideologiske røttene etterhvert utviklet seg to hovedvariasjoner over grunntemaet sosialisme, nemlig fascisme og kommunisme. Fascismen plasserte seg litt til høyre for kommunismen på den politiske høyre/venstreaksen, men det er også alt. Den var kun høyreekstrem relativt til kommunisme og i kraft av liberalismens fravær i det politisk landskapet. Mange historikere har utifra fascismens brede politiske appell og populisme også karakterisert fascismen som en form for sentrumsektremisme. En betegnelse moderne fascistiske organisasjoner også bruker om seg selv.
Fascisme og kommunisme var ideologier som dominerte hele det politiske landskapet i mellomkrigstiden og fortrengte alle andre alternativer. Det disse to variasjonene over samme politiske system oppnådde når de satte seg opp imot hverandre som om de skulle være to diametrale ideologiske motpoler var at de eliminerte muligheten for å vurdere liberalisme, kapitalisme og demokrati som reelle alternativer. Valget mellom frihet eller diktatur ble isteden redusert til valget mellom to varianter av diktatur. Dermed etablerte man diktatur som et uungåelig onde og folket satt igjen med et valg mellom totalitære herskere som eneste alternativ.
Som sagt, fascisme og kommunisme er to varianter av samme politiske system. Begge varianter er bygget på sosialistiske grunnprinsipper, både i teori og praksis, samt i kraft av de demagogiske ytringene til ideologienes ledere.
Både under fascisme og kommunisme vil staten være innehaverne av den økonomiske, politiske og juridiske makt over individets liv (og død) og eiendom. Under begge disse systemene er selvoppofrelse den ultimate løsning på enhver krise og offeret skjer på felleskapets alter.
Få er klar over hva fascistisk økonomi faktisk gikk ut på. Korporatisme,proteksjonisme og generell intervensjonisme var de viktigste komponentene.
Etter depresjonen i 1929 ble fascismems "tredje vei" betraktet som en mulig løsning, faktisk ble fascismens økonomiske modell ansett av mange prominente politikere både i Europa og Usa som den beste og eneste akseptable løsningen og det eksisterte en gjensidig respekt og beundring statsledere imellom. Dette påvirket i stor grad Roosevelts 'New deal' politikk.
Fascismen ble regnet som den "tredje vei" mellom to mislykkede systemer, kommunisme og kapitalisme. Denne grunntanken har preget utviklingen av hele det vestlige økonomiske system helt frem til i dag og gjennomsyrer også sosialdemokratiet som fra et økonomisk perspektiv best kan beskrives som demokratisk fascisme, eller 'blandingsøkonomi' på orwelliansk nytale. I forhold til sosialpolitiske prioriteringer er sosialdemokratiet også bygget på den sosialistiske solidariske grunntanken som man ikke uventet finner elementer av i NSDAP's punktprogram også. Det er derfor ikke helt virkelighetsfjernt og si at Det norske arbeiderparti og NSDAP delte felles ideologiske røtter. Det viktigste skillet mellom sosialdemokrater og fascister går ved at fascistene forkaster demokratiet til fordel for førerprinsippet og en allmektig stat.
Sosialdemokratiet, som alle andre varianter av sosialisme, bygger altså i sin mest grunnleggende form på kollektivisme og altruistisk moral. Hovedforskjellene er at førerprinsipp og proletariatets diktatur er erstattet med flertallets diktatur.
Hitler var sosialist
Et lite knippe artikler som jeg anbefaler alle som tviler på at Hitler var NasjonalSOSIALIST å lese.
The socialist roots of Nazism
Planned Chaos;Nazism
A little secret about the Nazis
Socialism and Fascism
Hitler's Social Revolution
Hitler was Socialist
Why Nazism was Socialism and Why Socialism is Totalitarian
Why the Nazis and Fascists Loved FDR
National Socialism
Is it Fascist to be Anti-Communist?
Those damned Nazis
We demand: Essay av Goebbels
Nasjonalsosialistenes partiprogram
En liten bonusartikkel om sosialdemokratisk eugenikk i Skandinavia
mener du fortsatt at Hitler var høyreekstrem eller innrømmer du nå at nasjonalsosialisme faktisk er sosialisme og hører hjemme litt til venstre for sentrum?
"I am a socialist. I see before me no class or rank, but rather a community of people who are connected by blood, united by language, and subject to the same collective fate."-Adolf Hitler
"The parties of the Right have lost all energy: they see the flood coming, but their one longing is just for once in their lives to form a Government. Unspeakably incapable, utterly lacking in energy, cowards all - such are all these bourgeois parties and that at the moment when the nation needs heroes -not chatterers. In the Left there is somewhat more energy, but it is used for the ruin of Germany" Adolf Hitler, Munchen- 24.04 1923
"I am a Socialist, and a very different kind of Socialist from your rich friend, Count Reventlow. ... What you understand by Socialism is nothing more than Marxism." Adolf Hitler, Berlin, May 21, 1930.
"We are socialists, we are enemies of today's capitalistic economic system for the exploitation of the economically weak, with its unfair salaries, with its unseemly evaluation of a human being according to wealth and property instead of responsibility and performance, and we are all determined to destroy this system under all conditions." -Munich May 1 1927 Adolf Hitler
"We National Socialists are enemies, deadly enemies, of the present capitalist system with its exploitation of the economically weak ... and we are resolved under all circumstances to destroy this system" -Gregor Strasser
"From this work [the National Socialist movement] a new body politic must come into being, which must also overcome the most serious disadvantage of the present, the division between the classes, for which the bourgeoisie and Marxism are equally culpable."-Adolf Hitler
Arbeidstjenesten kaller
"Noen ideer er for gode til ikke å realiseres. Samfunnstjeneste istedenfor verneplikt er en slik ide", skriver den såkalt politisk uavhengige avisen Morgenbladet. Det er først og fremst KRF som fronter forslaget om obligatorisk samfunnstjeneste og ikke uventet er heller ikke SV negative til ideen.
Slike forslag bør ikke få lov til å passere ute reaksjoner, kraftige reaksjoner. I den sammenheng mener jeg at det relevant å påpeke at Nasjonal Samling gjennomførte en lignende ide både før og under krigen. Dette for å illustrere hvordan den praktiske politikken til politiske partier som tilsynelatende er i diametral opposisjon til hverandre kan gi nærmest identiske utslag i samfunnspolitiske spørsmål , og ikke minst når det gjelder individuell frihet. Det er kollektivismen og den altruistiske moralen som er fellesnevneren her. De kollektive interessene og gruppesamholdet settes foran individuelle interesser og individet blir anmodet og ofre seg for felleskapet. Dette konseptet er selve kjernen i fascismen.
Nazisme,sosialisme kommunisme og fascisme har alle en felles grunnleggende kollektivistisk struktur og er derfor alle i sin ytterste konsekvens totalitære ideologier. Dersom slike totalitære krefter får blomstre fritt uten restriksjoner blir det praktiske resultatet i grove trekk det samme uavhengig av overfladiske politiske forskjeller. Det er dette totalitære elementet man aner konturene av i forslaget om obligatorisk samfunnstjeneste. For å klargjøre parallellene har jeg gravd fram en videosnutt der NS offiser General Frøhlich-Hansen kaller ungdommen til arbeid i felleskapets navn.
Morgenbladet bruker den norske «overlate alt til det offentlige»-mentaliteten som et argument for innføring av samfunnstjeneste. Jeg mener tvert imot at en slik mentalitet er et av de sterkeste argumentene imot samfunnstjenesten.
Det er nettopp den omfordelingen,og dermed utvanningen, av individuelt ansvar velferdstaten har forårsaket som er årsak til at vi har fått en slik mentalitet. Dette forslaget representerer bare nok et eksempel på hvordan statlig intervensjon skaper behov for ytterligere statlig intervensjon som igjen fører til at ytterligere offentlige tiltak må settes i verk i en ekspanderende ond sirkel av statlig intervensjon. Slik paver tilsynelatende gode intensjoner skritt for skritt veien mot et stadig mer totalitært samfunn.
Velferdstaten har en selvforsterkende effekt på så og si alle samfunnsområder som berøres av den og tvungen samfunnstjeneste vil ikke forandre dette. Tvert imot. Forslaget om samfunnstjeneste er kun et symptom på den totalitære dominoeffekten som fører til stadig ekspanderende statlig inngripen i samfunnet. Gradvis og sømløst vokser statens ansvarsområde seg større og større på bekostning av individuelt ansvar og indviduell frihet. Obligatorisk samfunnstjeneste vil kun føre til en akselerasjon av denne generelle utviklingen. Jeg mener derfor at verneplikten i sin helhet bør avvikles og at innføring av samfunnstjeneste som erstatning for verneplikten ikke kan forsvares.
Sitater fra morgenbladet:
"Men hvem tør å fronte samfunnstjeneste som plikt, i en nyrik nasjon av individualister som pukker på rettighetene sine? Må vi vente på at en halv million nye eldre blir en mektig velgergruppe?"-Morgenbladet
"Vi trenger å gi alle usnobbet erfaring med praktisk arbeid, helst med møkk på hendene. Vi trenger vaksine mot inngrodde klasseskiller i samfunn med økende økonomisk ulikhet. Vi trenger å lære at det går an å samarbeide med folk som er forskjellige fra en selv. Vi trenger plikt."- Sosiologiprofessor Steinar Ringen
Vel, jeg er en av disse individualistene som pukker på rettighetene mine. Individualisme er tydeligvis en uting for disse herrene , her skal vi visst heller ha kollektiv ensretting for alle penga. Vil du ikke så skal du! Alle skal med, ingen slipper unna! Arbeit macht frei! (beklager klarte ikke la være)
Personlig synes jeg holdningene som kommer til utrykk her er skremmende og preges av sterke fascistiske undertoner. Tanken om at det er legitimt å tvinge mennesker til å ofre seg for felleskapet hører ingensteds hjemme i et fritt samfunn. Når jeg kaller forslaget om samfunnstjeneste fascistisk er det ikke ment som hitling av meningsmotstandere, men jeg vet ærlig talt ikke hva annet man kan kalle det som gir en dekkende beskrivelse. Alle de grunnleggende komponentene som kjennetegner fascisme er tilstede.
I tillegg er det absurd og hevde at man har noen som helst plikt ovenfor samfunnet. Samfunnet er kun et abstrakt konsept, det vi kaller samfunnet består utelukkende av individer og hvert enkelt individ har ingen plikter utover de pliktene individet har ovenfor seg selv,sin familie og sine nærmeste. En gruppe individer har ingen rett til å pålegge enkeltindivider særskilte plikter uansett hvor stor denne gruppen av individer måtte være og uavhengig av om man kaller denne gruppen samfunnet, flertallet, felleskapet eller staten. Folket er kilden til statens fullmakter og statens fullmakter kan derfor ikke gå utover de fullmakter individet selv innehar.
Obligatorisk samfunnstjeneste er og blir fascistisk uansett hvor lite smigrende denne betegnelsen måtte være. I god gammeldags orwelliansk tradisjon kan vi gjerne finne på en ny og mindre belastende betegnelse men det forandrer ikke tingenes tilstand.
Jeg setter utvilsomt ting på spissen her men jeg mener det er nødvendig for å klargjøre et viktig poeng. Ekstreme inngrep i individets rettigheter må møtes med ekstreme virkemidler!
Slike forslag bør ikke få lov til å passere ute reaksjoner, kraftige reaksjoner. I den sammenheng mener jeg at det relevant å påpeke at Nasjonal Samling gjennomførte en lignende ide både før og under krigen. Dette for å illustrere hvordan den praktiske politikken til politiske partier som tilsynelatende er i diametral opposisjon til hverandre kan gi nærmest identiske utslag i samfunnspolitiske spørsmål , og ikke minst når det gjelder individuell frihet. Det er kollektivismen og den altruistiske moralen som er fellesnevneren her. De kollektive interessene og gruppesamholdet settes foran individuelle interesser og individet blir anmodet og ofre seg for felleskapet. Dette konseptet er selve kjernen i fascismen.
Nazisme,sosialisme kommunisme og fascisme har alle en felles grunnleggende kollektivistisk struktur og er derfor alle i sin ytterste konsekvens totalitære ideologier. Dersom slike totalitære krefter får blomstre fritt uten restriksjoner blir det praktiske resultatet i grove trekk det samme uavhengig av overfladiske politiske forskjeller. Det er dette totalitære elementet man aner konturene av i forslaget om obligatorisk samfunnstjeneste. For å klargjøre parallellene har jeg gravd fram en videosnutt der NS offiser General Frøhlich-Hansen kaller ungdommen til arbeid i felleskapets navn.
Morgenbladet bruker den norske «overlate alt til det offentlige»-mentaliteten som et argument for innføring av samfunnstjeneste. Jeg mener tvert imot at en slik mentalitet er et av de sterkeste argumentene imot samfunnstjenesten.
Det er nettopp den omfordelingen,og dermed utvanningen, av individuelt ansvar velferdstaten har forårsaket som er årsak til at vi har fått en slik mentalitet. Dette forslaget representerer bare nok et eksempel på hvordan statlig intervensjon skaper behov for ytterligere statlig intervensjon som igjen fører til at ytterligere offentlige tiltak må settes i verk i en ekspanderende ond sirkel av statlig intervensjon. Slik paver tilsynelatende gode intensjoner skritt for skritt veien mot et stadig mer totalitært samfunn.
Velferdstaten har en selvforsterkende effekt på så og si alle samfunnsområder som berøres av den og tvungen samfunnstjeneste vil ikke forandre dette. Tvert imot. Forslaget om samfunnstjeneste er kun et symptom på den totalitære dominoeffekten som fører til stadig ekspanderende statlig inngripen i samfunnet. Gradvis og sømløst vokser statens ansvarsområde seg større og større på bekostning av individuelt ansvar og indviduell frihet. Obligatorisk samfunnstjeneste vil kun føre til en akselerasjon av denne generelle utviklingen. Jeg mener derfor at verneplikten i sin helhet bør avvikles og at innføring av samfunnstjeneste som erstatning for verneplikten ikke kan forsvares.
Sitater fra morgenbladet:
"Men hvem tør å fronte samfunnstjeneste som plikt, i en nyrik nasjon av individualister som pukker på rettighetene sine? Må vi vente på at en halv million nye eldre blir en mektig velgergruppe?"-Morgenbladet
"Vi trenger å gi alle usnobbet erfaring med praktisk arbeid, helst med møkk på hendene. Vi trenger vaksine mot inngrodde klasseskiller i samfunn med økende økonomisk ulikhet. Vi trenger å lære at det går an å samarbeide med folk som er forskjellige fra en selv. Vi trenger plikt."- Sosiologiprofessor Steinar Ringen
Vel, jeg er en av disse individualistene som pukker på rettighetene mine. Individualisme er tydeligvis en uting for disse herrene , her skal vi visst heller ha kollektiv ensretting for alle penga. Vil du ikke så skal du! Alle skal med, ingen slipper unna! Arbeit macht frei! (beklager klarte ikke la være)
Personlig synes jeg holdningene som kommer til utrykk her er skremmende og preges av sterke fascistiske undertoner. Tanken om at det er legitimt å tvinge mennesker til å ofre seg for felleskapet hører ingensteds hjemme i et fritt samfunn. Når jeg kaller forslaget om samfunnstjeneste fascistisk er det ikke ment som hitling av meningsmotstandere, men jeg vet ærlig talt ikke hva annet man kan kalle det som gir en dekkende beskrivelse. Alle de grunnleggende komponentene som kjennetegner fascisme er tilstede.I tillegg er det absurd og hevde at man har noen som helst plikt ovenfor samfunnet. Samfunnet er kun et abstrakt konsept, det vi kaller samfunnet består utelukkende av individer og hvert enkelt individ har ingen plikter utover de pliktene individet har ovenfor seg selv,sin familie og sine nærmeste. En gruppe individer har ingen rett til å pålegge enkeltindivider særskilte plikter uansett hvor stor denne gruppen av individer måtte være og uavhengig av om man kaller denne gruppen samfunnet, flertallet, felleskapet eller staten. Folket er kilden til statens fullmakter og statens fullmakter kan derfor ikke gå utover de fullmakter individet selv innehar.
Obligatorisk samfunnstjeneste er og blir fascistisk uansett hvor lite smigrende denne betegnelsen måtte være. I god gammeldags orwelliansk tradisjon kan vi gjerne finne på en ny og mindre belastende betegnelse men det forandrer ikke tingenes tilstand.
Jeg setter utvilsomt ting på spissen her men jeg mener det er nødvendig for å klargjøre et viktig poeng. Ekstreme inngrep i individets rettigheter må møtes med ekstreme virkemidler!
Subscribe to:
Posts (Atom)
